Debatt

«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»

Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.

«Doms­premissene og doms­slutningene i straffe­dommer er ofte for lange og for detaljrike»

Dette er en utvikling som har forsterket seg etter at den nye straffeloven trådte i kraft, skriver statsadvokat Stein Vale.

Ragnhild Hennum (Foto: UiO)

– Dei som skriv og nyttar nynorsk skal føle seg heime ved fakultetet

Kan ikkje vere samd i at fakultetet har eit haldningsproblem knytt til juss på nynorsk.

UiO studenter

– Framleis haldnings­problem knytt til juss på nynorsk

Kva seier Juridisk fakultet ved UiO om nynorsk?, spør Sigbjørn Råsberg og Gunnar O. Hæreid.

«Hvorfor er strafferetts­vitenskapelig forskning viktig?»

I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?

Skarning debatt

– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeids­rettssakene

Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.

Heffermehl debatt

– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet

Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org 

«Juridisk forskning er en investering i retts­sikkerhet»

For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.

Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»

Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?

Terje Svendsen (Foto: Bjerkan Stav)

Digitaliseringen er her - Quo Vadis?

I den nobelprisbelønnende bok av forfatter Henryk Sienkiewicz medfører store samfunnsendringer at den romerske offiseren Marcus Vinicius må foreta et valg og derav tittelen på boken-  Quo Vadis - «Hvor går du hen?»

Nav kontor

«Usikkert om det kommende NAV-ombudet kan fylle rollen som lavterskeltilbud i hverdagen»

I dag er det ingen offentlig og landsdekkende instans som tilbyr lavterskelhjelp i folketrygdsaker. Dersom brukeren trenger praktisk hjelp etter å ha snakket med NAV, må dette søkes hos frivillige organisasjoner, skriver Truls Hampus Holmström i Jussbuss.

«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»

Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.

Ny dom har definert grense for seksuell trakassering 

I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.

Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)

«Den tredje statsmakt – moden for reform»

Mye kunne vært sagt om det utrolige året 2020, men jeg har i år for min del en sterk trang til å se fremover, ikke tilbake, skriver Håvard Holm, president i Juristforbundet.

«Juss som våpen for påvirkning og endring»

Rettslige mekanismer inklusive domstoler er ikke bare en arena der konflikter kan løses, men kan også benyttes som et angrep mot et mål. Jussen kan ikke bare fungere som et redskap for å få anerkjent rettigheter og stadfestet plikter, men kan også nyttes som et verktøy for å fremprovosere politiske endringer eller påtvinge en motpart sin vilje, skriver Andreas Almås-Norum.

«Må ansikts­gjenkjenning forbys eller har vi til­strekkelig beskyttelse?»

Mange starter dagen med å åpne telefonen og PC-en ved bruk av ansiktet. Og det stopper ikke der. Våre ansikter er like unike som fingeravtrykk. I dag kan kunstig intelligens, som oss mennesker, gjenkjenne ansikter, skriver Kristine Beitland og Camilla Hagelien.

Sider