

Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Av Lise Valen-Sendstad, saksbehandler i Jussformidlingen
Se for deg at sjefen mistenker deg for å ha stjålet penger fra bedriften. Du blir suspendert, men etter en uke ber sjefen deg om å komme tilbake på jobb, for du hadde jo ikke stjålet pengene. Heldigvis har du rett på full lønn i suspensjonsperioden,[1] slik at dine varige mén kun er etterdønningene av skrekken.
Like heldige er ikke innsatte som er mistenkt for å bryte ordensreglene i norske fengsler.
De får i stedet redusert sin utbetaling med en tredjedel mens forholdet de er mistenkt for undersøkes. Viser det seg at de var uskyldige er det ingen kompenserende etterbetaling i vente.
De harde fakta
Domfelte som soner i fengsel har en «aktivitetsplikt».[2] Plikten går ut på at de skal være sysselsatt på dagtid, for eksempel ved å utføre arbeid eller delta i forskjellige former for opplæring som fengselet tilbyr.[3] Som godtgjørelse for deltakelsen mottar de dagpenger på kr 76 til dagen.[4]
Innsatte som av ulike grunner ikke er oppfyller aktivitetsplikten mottar som hovedregel stønadspenger, med en dagsats på kr 51.[5]
Dette fremstår jo enkelt og greit, gjør det ikke? Jussformidlingen erfarer imidlertid at ordningen bringer med seg uheldige konsekvenser.
Uskyldig til det motsatte er bevist?
Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt skal utelukkes fra fellesskapet dersom det er nærliggende at hen vil handle i strid med det som er tillatt.[6] Det kan for eksempel gjøres for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i forbindelse med at innsatte har en åpenbar konflikt, og det ikke er avklart hvem som er årsak til situasjonen. Dersom utelukkelsen medfører at den innsatte ikke får oppfylt aktivitetsplikten sin, blir hen automatisk gitt stønadspenger i utelukkelsesperioden.[7]
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig. Dette kan vanskelig hevdes å være i samsvar med prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist.
Større konsekvenser kan tenkes når undersøkelsene tar tid, og den innsatte i mellomtiden flyttes til en annen avdeling. Dersom det må søkes om tilbakeføring til avdelingen hen opprinnelig var på, kan man risikere at den innsatte blir stående på stønad frem til hen er tilbake og kan delta i arbeid igjen.
Hen vil da kunne stå i fare for å få redusert utbetaling over lengre tid, uten selv å være skyld i årsaken til dette.
Mindre penger på meg, eller korona til deg?
Disharmoni oppstår også når den innsatte som følge av sykdom er fritatt fra aktivitetsplikt, ved at de også da tilkjennes stønad,[8] uten selv å være skyld i fraværet. Arbeidstakere utenfor murene har motsetningsvis krav på sykepenger tilsvarende sin alminnelige lønn fra arbeidsgiver,[9] slik at man ikke lider et økonomisk tap av å være hjemme med influensa.
Det er vanskelig å identifisere gode grunner for at innsatte skal lide en annen skjebne. Dagens regulering skaper et problematisk insentiv for de innsatte til å delta på aktiviteter selv om de er syke.
En kan jo tenke seg at innsatte som får påvist korona nettopp på dette grunnlag ender med å handle i strid med de nasjonale anbefalingene om å isolere seg. Valget vil da bestå i å få redusert utbetalingen med en tredjedel, eller å delta på aktiviteter, og med det smitte sine medinnsatte. Satt på spissen blir valget da: Mindre penger på meg, eller korona til deg?
[1] Arbeidsmiljøloven. § 15-13 (3)
[2] Straffegjennomføringsloven § 3 (3)
[3] Ibid.
[4] Straffegjennomføringsloven § 19, jf. KDI 1/2022 Rundskriv om regler for økonomisk stønad
[5] KDI 1/2022, Rundskriv
[6] Straffegjennomføringsloven § 37
[7] KDI 1/2022, Rundskriv
[8] Storvik, (2019) Straffegjennomføring, s. 246
[9] Ftrl. § 8-16
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.