Kristin Jovall Dahl (Foto: iStock/Jussbuss)
(Foto: iStock/Jussbuss)

– (U)forsvarlig bruk av alders­undersøkelser i utlendings­retten? 

– Jussbuss mener utlendingsmyndighetenes praksis på området er uforsvarlig, skriver Kristin Jovall Dahl i innvandringsgruppen i Jussbuss.

 

Onsdag, 4. mai 2022 - 7:10

Utlendingsmyndighetene benytter i dag biologiske aldersundersøkelser for å klarlegge utlendingers identitet. Bruk av aldersundersøkelser til dette formålet er et kontroversielt tema innen det medisinske fagmiljøet. Kritikken retter seg i hovedsak mot den usikkerheten disse aldersundersøkelsene representerer.

Utlendingsmyndighetene synes ikke å være bevisst - eller ser bevisst bort ifra - hvor usikre disse metodene er. Jussbuss mener utlendingsmyndighetenes praksis på området er uforsvarlig. 

Ved søknad om oppholdstillatelse i Norge stilles det krav til at søkeren kan dokumentere sin identitet. Dette innebærer at søkeren må dokumentere hva hen heter, hvor gammel hen er, samt hvilket land hen kommer fra.(1) For mange er dette uproblematisk. Kommer du fra et land med lavt fungerende sentraladministrasjon er det imidlertid vanskelig å kunne fremlegge dokumenter med tilstrekkelig notoritet som bekrefter ens identitet.

Der slik dokumentasjon ikke kan fremlegges, må det foretas en helhetlig vurdering av søkerens identitet. Utlendingsmyndighetene har i den forbindelse anledning til å foreta biologiske aldersundersøkelser for å avgjøre om søkeren er over eller under 18 år. Dette for å forhindre at barn vurderes som voksne, og at voksne får rettigheter i forbindelse med asylprosessen som er forbeholdt barn. Dette er legitime begrunnelser.

Forutsetningen for at slike aldersundersøkelser skal kunne benyttes, må imidlertid være at metodene for aldersfastsettelse er presise og pålitelige. Tidsskrift for Den norske legeforening publiserte i 2018 en artikkel om bruk av aldersundersøkelser ved fastsettelse av alder hos unge asylsøkere.(2) Av artikkelen fremgår det at Legeforeningen og Rådet for legeetikk «…fraråder leger å delta i aldersvurdering av unge asylsøkere». Dette på bakgrunn av at de metodene som benyttes i dag er for usikre. Avslutningsvis oppstiller artikkelforfatterne spørsmål om hvordan Utlendingsdirektoratet forholder seg til den usikkerheten som metodene representerer.

Jussbuss erfarer i sin saksbehandling at denne usikkerheten ikke i tilstrekkelig grad gjenspeiles i den konkrete saksbehandlingen. Ved vektingen av ulike momenter tillegges resultatet av aldersundersøkelsene langt større vekt enn hva undersøkelsene gir vitenskapelig hold for.

Utlendingsdirektoratet benytter i dag verktøyet Bioalder for å fastslå søkerens alder. Verktøyet gjør det mulig å lage «…en automatisert predikasjon av kronologisk alder basert på resultater fra røntgen av visdomstann og håndskjelett».(3) Det fremgår tydelig av Bioalders brukermanual at «[m]etodene som per i dag brukes til biologisk aldersvurdering kan ikke angi en presis alder». Det heter videre at «[p]opulasjonene som mange av de enslige, mindreårige asylsøkerne kommer fra er lite representert i verktøyets datagrunnlag. Foreliggende forskning gir ikke svar på i hvilken utstrekning faktorer som regional genetisk heterogenitet, ernæring og helsesituasjon påvirker utvikling av skjelett og tenner. Det kan dog ikke utelukkes at slike faktorer kan gi vesentlige utslag for enkelte populasjoner og individer».(4)

Uttalelser fra Legeforeningen og Rådet for legeetikk, samt Bioalders manual, påpeker altså en rekke svakheter ved de metodene som benyttes i dag, og etterlater tvil ved om resultatene fra aldersundersøkelsene overhode kan tillegges vekt.

Dette får uheldige virkninger, ikke bare ved vurderingen av om en søker skal behandles etter reglene for unge asylsøkere eller etter reglene for voksne søkere. Der det er foretatt aldersundersøkelser i forbindelse med søkerens asylsøknad, ser vi at resultatene også vektlegges ved en senere søknad om statsborgerskap. Å inneha norsk statsborgerskap gir borgeren særlige rettigheter, eksempelvis retten til å stemme ved Stortingsvalg.

Når søkeren avskjæres disse rettighetene på bakgrunn av identitetstvil, må utlendingsmyndighetene ha et solid faktisk grunnlag for denne avgjørelsen. I påvente av nye og mer presise metoder må utlendingsmyndighetene ta de faglige tilbakemeldingene på alvor. Da må man enten slutte å bruke undersøkelsene, eller slutte å gi dem avgjørende vekt slik de i flere tilfeller får i dag. Bare slik kan vi sikre at vedtakene fattes på et forsvarlig grunnlag.

(1) https://www.udi.no/ord-og-begreper/identitet/

(2) https://tidsskriftet.no/sites/default/files/generated_pdfs/50416-mens-vi-venter-på-en-ny-metode-for-aldersbestemmelse-av-unge-asylsøkere.pdf

(3) https://oslo-universitetssykehus.no/Documents/BioAlderManual_v1.2Norsk.pdf

(4) Ibid, s. 7—8

 

Ledige stillinger:

Forbundsadvokatene, Fagforbundet
Søknadsfrist: 
19.05.2022
Kristiansand kommune
Søknadsfrist: 
22.05.2022
FEE-Påtale finans og spesiallov, Oslo politidistrikt
Søknadsfrist: 
27.05.2022
Universitetet Stavanger
Søknadsfrist: 
29.05.2022
OsloMet - storbyuniversitetet
Søknadsfrist: 
12.06.2022