

«Bankpraksis i kollisjonskurs med finansavtaleloven»
Finansavtaleloven §37 pålegger finansinstitusjonene en tilbakeføringsplikt etter svindel. Gjennom årevis med saksbehandling, forhandlinger med og prosedering mot banker i svindelsaker, erfarer Jussbuss at flertallet av banker gjennomgående bryter denne, skriver Marie Biørnstad og Martine Heyerdahl Mellbye.
Av Marie Biørnstad og Martine Heyerdahl Mellbye i Jussbuss
Det betyr at en rekke ofre for BankID-tyveri har krav på kompensasjon fra banker for urettmessig tilbakeholdte egenandeler.
Finansavtaleloven § 37 gir kunden et krav på å få hele svindelutbyttet tilbakeført dersom han eller hun mener at kontoen har blitt belastet ved misbruk og det varsles banken innen riktige frister. Det eneste unntaket fra hva banken må tilbakeføre kunden, er en objektiv egenandel på kr 1.200.
For at banken kan unnslippe denne tilbakeføringsplikten, må kunden enten erkjenne ansvar for belastningen eller banken må reise sak for et tvisteløsningsorgan innen fire uker. Det vil normalt si Finansklagenemnda. Lovens forutsetning for at banken kan holde svindelofferet ansvarlig for mer enn kr 1.200 uten at kunden er enig, er altså at et uavhengig, rettslig organ slår fast at det er grunnlag for dette i kundens grove uaktsomhet, forsettlige pliktbrudd eller svikaktige fremferd.
Et av de tydeligste uttrykk for denne lovgiverviljen finnes i forarbeidene til finansavtaleloven av 1999, hvor det står:
«Når institusjonen er blitt varslet, har denne på sin side plikt til å tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet. Institusjonen kan imidlertid gjøre fradrag for eventuell egenandel etter § 2-27 første ledd som kontohaveren hefter for på objektivt grunnlag, jf annet punktum [finnes i dag i § 35 annet ledd].» [1]
Vår erfaring er at flere banker bryter denne plikten.
Gjennom innsyn i bankpraksisen via omfattende saksbehandling, tegner det seg et bilde av at bankene ofte velger å holde svindelutsatte kunder ansvarlig for en egenandel på minst kr 12.000 etter at svindelen er varslet. Deretter avsluttes saken, uten at det på noe tidspunkt reises sak for Finansklagenemnda. Praksisen skjer i strid med lovens ordlyd og klare intensjon; selv om banken skulle ha grunner til å mistenke at kunden er ansvarlig for mer enn egenandelen på kr 1.200, må banken likevel anlegge sak til avgjørelse for Finansklagenemnda.
Det er flere grunner til at denne praksisen er alvorlig.
Finansavtalelovens ansvarsregler er kompliserte. Paragraf 37 skal hindre at banken selv foretar vurderinger av kundens erstatningsansvar.. Konsekvensen er at banken stadig holder tilbake penger, og tjener på dette, også i de tilfeller hvor Finansklagenemnda ville konkludert med noe annet. Det er viktig å huske at loven skal ivareta privatpersoner i møte med en finansinstitusjon som oppleves både kompetent og uangripelig. Mange svindelofre er uten juridisk kompetanse og neppe klare over omfanget av tilbakeføringsplikten.
Prosesskostnader forbundet med tvist kan medføre at kunden unnlater å reise sak selv om han eller hun mener at kontobelastningen var uhjemlet. Paragraf 37 er gitt for å flytte prosessbyrden fra kunden til banken, fordi banken i motsetning til kunden har økonomisk evne til å forskuttere og pulverisere prosesskostnader og tap.
Tilbakeføringsplikten er en fanebærer for finansavtalelovens forbrukervernformål. Dette undergraves når banken tvinger prosessinitativet tilbake på svindelofferet.
Historien viser at det kan være utfordrende å oppdage egne lovbrudd når disse er systematiske og del av en omfattende praksis. Vi mener nåværende praksis i bankene er på kollisjonskurs med finansavtaleloven § 37. Hvis den opprettholdes, vil den også være i strid med den videreførte tilbakeføringsplikten i ny finansavtalelov § 4-32, som forventes å tre i kraft i starten av 2022. Konsekvensen kan være at mange svindelofre har krav på tusenvis av kroner tilbakeført fra de relevante bankene. Jussbuss etterlyser en forklaring og krever endring av praksis.
[1] NOU 1994: 19 Finansavtaler og finansoppdrag s. 147.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.