

Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
En arbeidstaker som selv kan bebreides for å bli oppsagt eller avskjediget, må vente 18 uker før vedkommende har rett på dagpenger.[1] For en oppsagt arbeidstaker kan det imidlertid være vanskelig å dokumentere at det i realiteten ikke var egen, klanderverdig atferd som begrunnet oppsigelsen.
For å verne arbeidstakers rett til dagpenger, er vi avhengige av å stramme inn kravet til at arbeidsgiver kan dokumentere at vedkommende selv hadde skyld i oppsigelsen.
Formålet bak reglene om forlenget ventetid på dagpenger er å motivere til å beholde arbeid, og sanksjonere de som selvforskyldt slutter i arbeid.[2] 18 uker uten dagpenger er en svært streng sanksjon. Vi må derfor være sikre på at den kun rammer dem som faktisk kan klandres for å stå uten arbeid. Slik loven er utformet i dag er ikke dette tilfelle.
Ved vurderingen av om arbeidstaker kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden skal Nav legge til grunn det faktum som fremstår mest sannsynlig.[3] For arbeidstaker kan det være svært utfordrende å imøtegå arbeidsgivers påstander om at en selv kan bebreides.
Jussformidlingen erfarer at arbeidstakers fremstilling av hendelsesforløpet blir veid og funnet for lett opp mot arbeidsgivers vage formuleringer om «uønsket atferd» eller «lite tilfredsstillende arbeid». Dette setter arbeidstaker i en svært sårbar posisjon.
Bakgrunnen for at en arbeidstaker blir sagt opp er gjerne sammensatt, og det er neppe et enkelt ja/nei-svar på om det er selvforskyldt eller ikke. Da passer det dårlig at du enten får dagpenger etter tre dager eller 126 dager, alt etter hvorvidt Nav tror på det du sier om arbeidsgivers motiver for at du mistet jobben.
Hvis arbeidstaker ikke har bestridt oppsigelsen og krevd forhandlingsmøte, starter man i bratt motbakke.[4] Men for mannen i gata er det ikke nødvendigvis verdt å kjempe mot en ressurssterk arbeidsgiver for å få fortsette i stillingen sin, i kjølvannet av en betent arbeidskonflikt.
Da kan det være mer nærliggende å godta oppsigelsen, legge saken bak seg og se etter nytt arbeid, selv om man er uenig i at man har gjort noe galt. Konsekvensen av dette er imidlertid at man sannsynligvis står uten rett til dagpenger i over fire måneder.
Jussformidlingen er av den oppfatning at det ikke bør ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden. For hvis dette faktisk er tilfelle bør det ikke være noen sak for arbeidsgiver å gi en konkret, veldokumentert begrunnelse.
Det legges en uforholdsmessig byrde på arbeidstaker dersom vedkommende i realiteten er avhengig av å reise sak mot arbeidsgiver for å sikre seg rett på dagpenger uten forlenget ventetid. Det er på tide at det skjeve styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver gjenspeiles i regelverket.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.