Juristen inviterte de to twitterhøvdingene  Hans Vang og Kim Heger (t.h.) til et intervju  knyttet til temaet «ytringsfrihet i juridiske  miljøer, og blant jurister». Det ble et møte  preget av humor og satire, noe også  twittermeldingene mellom de to bær
Juristen inviterte de to twitterhøvdingene Hans Vang og Kim Heger (t.h.) til et intervju knyttet til temaet «ytringsfrihet i juridiske miljøer, og blant jurister». Det ble et møte preget av humor og satire, noe også twittermeldingene mellom de to bærer et klart preg av. Foto: Tore Letvik

Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»

Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.

Onsdag, 22. juni 2022 - 17:08

Juristen arrangerer et møte, halvt fysisk, halvt digitalt, mellom de to. Kim Heger, tingrettsdommer i Oslo, blir med oss fra Oslo tinghus og bort i redaksjonen – hvor Hans Vang venter digitalt – hengende på en stor tv-skjerm på veggen, som møtedeltaker via Teams.

– Der er du ja, sier Kim Heger til sin «medskyldige» twitter-debattant, Hans Vang, som til daglig jobber som politiadvokat i Trondheim. De to sprer stor humor, men også kunnskap, på Twitter, til glede for sin samlede følgerskare som sakte siger mot 50.000. At de to juristene stadig ser sitt snitt til å gi hverandre et aldri så lite twitter-spark på leggen, forstår vi straks da vi spør hvem av dem som har flest følgere.

– Ja, det er vel deg det Kim, låter det lavmælt fra Trondheim, da Vang viser til at Heger har rundet 24.000 følgere.

– Selv har jeg rundet 22.000, sier Vang, som har valgt klengenavnet «Verdens Vang +».

– Ja han er ubehagelig nærme, og nærmest puster meg i nakken, flirer Heger.

Tre til fire fellestrekk

Kim Heger og Hans Vang har minst tre ting felles. De er jurister. Begge har vært gjester i Anine Kierulfs populære juss-podkast «Takk og lov», og begge har i mange år vært ivrige tvitrere, med særlig vekt på tweets, eller twittermeldinger, som består av humørfylt, og ikke sjeldent frydefull harselas med den andre. Skal vi henge på et fjerde fellestrekk, så er det at de stadig forsøker å gi sine mange tusen twitter-følgere samfunnsaktuelle meldinger, med morsomme, men også tankevekkende undertoner.

Bakgrunnen for at vi samlet de to engasjerte twitter-brukerne til dette møtet, er nettopp i anledning denne utgaven av Juristen, hvor temaet er ytringsfrihet blant jurister og i juridiske miljøer. Selv om Twitter ikke er Heger og Vangs hovedkanal for ytringer blant jurister så skjer det fra tid til annen at de lirer av seg satiriske kommentarer om jurister, og om ting jurister har seg fore. Hos begge ligger overveielsen av hvor grensene går for hva som er ok å tvitre om, høyt i bevisstheten. Heger kan fortelle at han veier sine ord mange ganger før de legges ut, rett og slett på grunn av stillingen som dommer.

– Jeg føler at jeg må være veldig forsiktig, og nok også mer forsiktig enn om jeg for eksempel hadde jobbet som advokat. Før jeg trykker på send-knappen tenker jeg nøye over hva som er riktig å si, og er helt klar på at jeg ikke må kommentere saker, verken saker jeg jobber med, eller andre saker jeg får kunnskap om i jobben som dommer.

– I tillegg må jeg i mine vurderinger ta høyde for saker som kan havne i domstolen på et senere tidspunkt, sier Heger til Juristen.

Han forteller at han fra tid til annen forsøker å spre litt kunnskap om juridiske begreper, men at begrensningen på antall ord per tweet, ikke gjør det helt enkelt.

– Av det jeg har prøvd å forklare litt om er betydningen og omfanget av terrorparagrafen, og hva som ligger i begrepet forsett, sier Heger.

I fysiske sosiale sammenkomster er det ikke sjeldent at andre, av nysgjerrighetsårsaker, ønsker å få vite detaljer fra saker han jobber med, eller har jobbet med, som dommer.

– Da er min tilbakemelding at jeg ikke snakker om konkrete saker. Og generelt sett er det den eneste begrens­ningen jeg føler at jeg har, rent ytringsfrihetsmessig, noe som følger naturlig av jobben. Ut over det, legger jeg ikke spesielle bånd på meg i min sosiale omgang med andre, være seg jurister eller ikke, og føler jeg snakker ganske fritt om andre temaer.

Plass til flere dommere

For få tiår tilbake i tid var dommere ytterst sjeldent å se som deltakere i den offentlige samfunnsdebatt. Å ytre seg offentlig, utover hva de skrev i domsslutninger og kjennelser, var nærmest utenkelig for en dommer. Noe som kan ha bidratt til å gi dommere fikk en «status» som en opphøyet autoritet ut over det de hadde i embetssammenheng.

Heger har et håp om at hans bruk av Twitter kan bidra til å bryte myten om dommere som opphøyde og autoritære.

– Ved å bidra på samtaleplattformer kan yrkesgrupper som dommere, og leger være med på å vise at de ikke er så pompøse og tilbaketrukne som de har vært oppfattet historisk. Nå er de tross alt vanlige folks tur, sier Heger, som er en av svært få dommere som er aktive på twitter.

– Dommerfullmektiger er det derimot flere av. Og selv om jeg ikke ønsker å gi råd til andre dommere, så kan jeg vel si at det er plass til flere av oss på twitter, sier Heger med et glimt i øyet. Han forteller at flere dommere i Sverige er på Twitter, og at han følger dem, og dommere i engelsk og amerikansk høyesterett.

Ulike valg

Heger valgte å skrive på sin twitter-profil at han jobber som dommer i Oslo tingrett. Vang har valgt å ikke ha sin jobbtittel i sin profil.

– Jeg hadde først jobbtittelen i profilen, men fjernet den da jeg forstå at tvitringen min ikke har noe med jobben å gjøre, sier Vang.

Han forstår likevel at Heger velger annerledes, som dommer.

– For meg var det naturlig å la leserne få kjennskap til min yrkestittel, og siden har det forblitt stående ved siden av mitt twitter-navn, sier Heger, som begynte å tvitre i juli 2011, som @kiheger.

Hans Vang begynte å tvitre i juli 2009, som @Hans_Vang, og var således tre år tidligere ute enn Heger.

Og nettopp det å være først, eventuelt størst eller på alle mulige måter være i ledelsen, bringer mye rivaliserende, og barnlig glede og energi til twittermeldingene mellom de to juristene. Dette kom ikke minst til uttrykk etter at både Vang og Heger i denne rekkefølgen hadde vært gjester i podkasten «Takk & lov». Podkasten kommer ut jevnlig og tar for seg seg dagsaktuelle og mer varig aktuelle problemstillinger fra jussens verden, ledet av Anine Kierulf fra NIM og UiO. Takk & lov lages av Juridika og Juristenes Utdanningssenter.

I en spesialepisode av podkasten i september 2020 fortalte Hans Vang til Anine Kierulf litt om hva en politiadvokat og aktor egentlig gjør, og hvordan arbeidet går for seg. I en omtale av episoden skrev juridika.no følgende:

«En jul fikk politiadvokat Hans Vang både eggelikør og håndlaget sjokolade i gave av en person med en «usunn interesse»»for ham og hans rolle. Klokelig nok fikk Vang «gaven» sporentstreks destruert, for etter nyttår troppet den generøse gave-donoren opp igjen på politihuset og spurte:»– Hans Vang? Lever han?»

Dette er en av de villeste historiene som er fortalt i «Har du hørt?, et innslag i den populære juss-podkasten «Takk og Lov» (…), skrev Juridika.no.

Så langt i omtalen var alt vel for Kim Heger. Men det hele snudde da Juridika i sin omtale gikk over til å karakterisere Hans Vang som «twitter-høvding», og «twitter-konge».

– Det var helt vilt. Hans Vang er verken twitter-høvding eller twitter-konge, utbryter Heger i møtet hos Juristen, med et skråblikk opp på Vang som gliser bredt fra tv-en på veggen.

– Ja, det var stas det. Selv om jeg ikke tror at jeg kommer til å ta deg igjen når det gjelder antall følgere, så er det jo slett ikke umulig Kim. Og jeg vil si det så sterkt at den dagen jeg passerer deg, så kommer jeg til å feire ved å slutte med twitter, sier Vang.

– Ja, men det ville jo være en tragedie og for utrolig til å være sant, men et solid plaster på såret i så fall, kvitterer Heger.

Og slik holder de på. Venn­skapelig, rivaliserende, ironiserende og satiriske. Til stor fornøyelse fra sine følgere. Vang klart ledende på antall selv-skrevne tvittermeldinger som har kommet opp i svimlende over 57.000 i det Juristen går i trykken. Heger ligger langt etter med «bare» 20.000 tweets, men er raskt ute med å påpeke at det er en ikke ubetydelig forskjell på kvantitet og kvalitet.

Livet som politiadvokat

I de nevnte podkast-episodene delte de to sine erfaringer fra sitt yrkesliv. For Vang var temaet rett og slett livet som politiadvokat.

– Man kan ikke være politiadvokat og være forberedt på alt som skjer. Man må snarere være forberedt på at det alltid skjer noe uforberedt, og ta raske og gode avgjørelser, sier Vang i episoden. Der forteller han også at man som aktor risikerer å få så mye kastet i fanget på en og samme rettsdag at påtalejuristen da nesten må være som en blekksprut eller sirkusdirektør for å håndtere alle store og små ting selv, kalle inn vitner og alt annet, på kort varsel.

– Ferske advokater starter som regel med endagers saker, og de er det mange av. Du kan gjerne ha flere beramminger i uka, sier Vang i podkasten, og forteller også der om sin tvitring.

– Jeg er på Twitter som privatperson, men jeg må ta høyde for hvem jeg er i jobb. Det er mange tweets jeg har lyst til å skrive, men som jeg rett og slett stopper på grunn av rollen min som politiadvokat, sier Vang.

I desember 2021, nøyaktig tre måneder etter Vang, var det Hegers tur til å delta i podkasten, med tema «Røverhistorier fra retten». En podkast med historier om tiltalte som møter i underbuksen og tagger seg skyldig på cellen, glinsende sølvjakker som feller den skyldige og folk som unnskylder seg med at de gikk på Steinerskolen.

Slik beskrev Juridika.no blant annet innholdet av podkasten:

«Han forteller aldri om rettsakene på Twitter, tingsrettsdommer Kim Heger, men en dommer skal høre mye rart i sine rettssaler. Eller «løvens hule», som Hegers kolleger iblant kaller rettssalen. I alle fall når de skal lede saker med hele paneler av durkdrevne advokater.

Dette er blant de mange tingene som kommer frem i «julebonus»-episoden av juss-podkasten Takk og lov med Anine Kierulf. Podkasten er avspilt over 80 000 ganger, allerede i sitt første år. Med sine elleve år i Oslo tingrett har Heger ledet flere profilerte saker, inkludert Eirik Jensen-saken, varetektsfengslingen av mannen tidligere kjent som Anders Behring Breivik og flere store krimsaker på Østlandet. I tillegg er han uten sidestykke Norges mest fulgte og mest aktive dommer på Twitter (…)»

– Jeg tuller på Twitter, men aldri med saker fra retten, sier Heger

Rare ting

I det hele tatt er det lite humor og latter i rettssalene og aller minst fra dommerbordet. Men det skyldes ikke mangelen på rare ting som skjer og blir sagt.

– Iblant føler jeg meg som en Chandler Bing, som må brenne inne med en masse kommentarer, røper Heger i episoden. Han letter der litt på sløret og forteller om saker som har skapt litt humring i kappen. I en sak var det en tiltalt som møtte i en «ganske stor og spektakulær, sølvglinsende jakke». Jakken i seg selv var oppsiktsvekkende, men det virkelige tragikomiske med denne jakken var scenen som utspiller seg etter at den sølvbekledte mannen hardnakket har avvist at det er ham som står bak svindelen i en viss, kameraovervåket minibank. Når aktoratet henter inne bildene, ser man riktignok ikke ansiktet på vedkommende gjerningsmann. Men det man ser, tydelig og klart – er en ganske stor, spektakulær og sølvglinsende jakke.

– Konfrontert med bildet sier mannen bare: «Å faen». Så du kan vel si det ble en ganske tung prosedyre for forsvareren, sier Heger. (Mannen ble dømt.), skriver Juridika.no

I en sak om skadeverk ved tagging, brukte en tiltalt mann sin forklaring på å nekte hardnakket for at det var hans tagger-signatur som prydet det gjeldende skadeverket. Men så, i en ventecelle mellom hovedforhandlingene, presterte mannen å tagge ned celleveggen – med den samme signaturen. I annen sak der en mann stod tiltalt for å ha svindlet NAV, var mannens forsvar at han hadde gått på Steinerskolen …! I en tredje sak nektet den tiltalte å møte hvis han ikke fikk forklare seg naken. Til slutt møtte han i underbuksen.

– Men da fikk dommerne saken utsatt til mannen fikk på seg klær, ler Heger.

Slike historier flyr fritt i kantinen på tinghuset. Men der forblir de heldigvis.

– Vi sier ofte at det er godt ingen hører oss i lunsjpraten, sier Heger i podkasten.

Vangs patruljer

Tilbake til møtet mellom Heger og Vang hos Juristen. Et stadig tilbakevendende tema i twitter-meldingene mellom dem er mulig bruk av politipatruljer. Siden Hans Vang jobber som politiadvokat får han fra tid til annen kommentarer fra dommer Heger om at Vang nok kan være i stand til å sende politipatruljer etter sin twitter-kollega.

– Er du redd for at Vang en dag sender patruljer etter deg hvis du presser ham for hardt på Twitter?

– Han truer stadig med å sende disse patruljene, men jeg tar det hele med knusende ro, sier Heger og kikker opp på Vang, som i tv-ruta prøver å late som han ser en annen vei. Før Vang griper ordet, endrer tema og plukker opp tråden om å ikke blande inn jobben i tvitringen.

– Vi prøver å holde det faglige til et minimum, sier han.

– Ja hvis ikke så kan vi tråkke ut i et minefelt vet du Vang, smiler Heger.

Han forteller at han ikke har opplevd noen negative kommentarer fra kolleger, og at han til nå kun har mottatt positive kommentarer på at han er dommer og tvitrer.

– Folk sier at de synes det er fint at også dommere er der, sier Heger.

Vang har heller ikke eksistensielt negative erfaringer som twitter-utøver. Både dommeren og politiadvokaten forsøker å bidra med samfunnsaktuelle kommentarer, midt i all humoren og satiren. Når vi spør hvor lenge de har vært kamerater/rivaler på Twitter, viser svaret bare at dette har pågått lenge.

– Vi har vel holdt på noen år nå, lyder spørsmålet de to stiller hverandre. Til tross for hyppig kontakt på Twitter har de to bare møttes fysisk en gang.  Det var da Vang var i Oslo for å delta i den tidligere nevnte podkasten. Da han til Hegers store fortvilelse ble utpekt til twitter-konge- og høvding av Juridika.no.

Ledige stillinger:

Oslo statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Vil du bidra til å beskytte våre nasjonale verdier? - Sivil klareringsmyndighet
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Universitetet Bergen
Søknadsfrist: 
15.08.2022