Eva Theresa Fekete, hovedtillitsvalgt for juristene hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Halvard Øren, leder for Statsforvalter­juristene i Juristforbundet.

Statsforvalter­strukturen er til utredning: Skal statsforvalter­strukturen følge fylkes­strukturen?

Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.

Mandag, 13. juni 2022 - 8:28

Den forrige regjeringen slo sammen en rekke statsforvalterembeter – det var også da Fylkesmannen skiftet navn til Statsforvalteren. Dette skjedde samtidig som flere fylker ble slått sammen. Men den nåværende regjeringen legger opp til endringer i denne fylkesstrukturen, og vil oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner som sender søknad etter vedtak i fylkestinget.

Dette har ført til at spørsmålet om endring av statsforvalterens geografiske struktur også har kommet opp. For hva skjer når fylkessammenslåinger reverseres? Skal da statsforvalterembetene følge etter?

Regjeringen har bestemt at statsforvalternes geografiske inndeling skal evalueres og Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt Direk­toratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i oppdrag å gjennomføre en evaluering av statsforvalterstrukturen innen 1. oktober 2022.

– Det vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere fram­tidens struktur i lys av endringer i ­fylkesinndelingen, sa daværende kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding om saken i januar. 

Departementet skriver at prinsippet om størst mulig grad av felles inndeling med fylkeskommunen ble tillagt betydelig vekt i den nåværende strukturen, men «ble balansert mot andre hensyn».

Dette vil fortsatt være et viktig forhold når vi ser på strukturen videre, skrev departementet.

– Det er tre år siden ny struktur for statsforvalterne trådte i kraft. Nå er flere fylker i en prosess rundt deling som igjen kan føre til endringer i fylkesinndelingen. Derfor er det viktig å nå gjennomføre en evaluering av statsforvalterstrukturen, med særlig vekt på å få frem kommunenes erfaringer, sa Gram.

Mange juristarbeidsplasser

Slik det ligger an nå, så er det embetene Oslo og Viken, Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark som kan få en endring. Hva regjeringen bestemmer seg for påvirker en rekke juristarbeidsplasser i statsforvalterembetene. Bare i Oslo er det 175 jurister og totalt er det rundt 250 jurister som venter i spenning på utredningen som kommer i oktober.

Det forteller Hallvard Øren, leder for Statsforvalterjuristene i Juristforbundet. Selv arbeider han ved Statsforvalteren i Oslo og Viken.

– Det gikk fra 16 til 10 embeter i 2019. Når det nå skal komme en evaluering av statsforvalterne, på grunn av endringer i fylker igjen, har vi som forening mange innspill til evalueringen, sier Øren.

– Rammen rundt organiseringen må handle om hvordan oppgavene våre skal løses på en best mulig måte. Når det gjelder geografi, kan det ikke alene knyttes opp til fylkeskommunene.

– Statsforvalterne samarbeider med mange instanser. Derfor må ikke dette gå på autopilot etter et kart. Det er flere faktorer som må vurderes og være avgjørende, sier han.

Den tillitsvalgte for juristene ved Statsforvalteren forteller at mange kjenner på en uro om dagen – blir det en ny omorganisering igjen?

– Dette snakkes om og blir tatt opp av de ansatte. Det er i bevisstheten og man befinner seg litt i et vakuum fram til man vet hva som skjer i oktober. Vi kjenner på en usikkerhet om dagen, sier Hallvard Øren.

Stort område

Hovedtillitsvalgt for juristene i Troms og Finnmark, Camilla Solheim, sier de er usikre på hva fremtiden bringer for embetet. I mai foreslo regjeringen for Stortinget å oppdele Troms og Finnmark, etter at det tidligere var vedtatt politisk hos fylkeskommunen.

– Vi i Troms og Finnmark forvalter saker for et stort geografisk område, ved at fylket er det største i landet. Det har sine utfordringer når så mange av våre oppgaver krever en viss nærhet til kommunene, ved tilsyn eller saksbehandling, sier Solheim.

– Samtidig kjenner vi på at sammenslåingen som ble gjort i 2019 har medført et større kompetansemiljø, og andre muligheter for oppgaveløsning enn tidligere. Vi har nå gitt våre innspill til DFØ, som skal evaluere statsforvalterens geografiske struktur, og vi venter spente på rapporten som kommer, sier hun.

Hovedtillitsvalgt for juristene hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Eva Theresa Fekete, kjenner også på uroen rundt organisering og geografi.

– Vi slutter oss til at mange nok kjenner på en uro knyttet til dette. Det er nylig gjennomført intervjurunder av DFØ, så praten går i gangene også hos oss. Status er at vi fortsatt er i omstilling etter sammen­slåingen av de tidligere embetene i Vestfold og Telemark, sier hun.

– De fleste av våre medlemmer er nok er enige om at sammenslåingen av embetene Vestfold og Telemark har bidratt til både større rettslikhet, og mere robuste fagmiljøer, som igjen gir både økt rom for spesialisering og mindre sårbarhet. 

Fekete sier det likevel er fortståelse for at dette er en politisk beslutning.

– Vårt hovedfokus er derfor at en eventuell splitting av embetet i Vestfold og Telemark gis gode rammebetingelser, slik at vi kan fortsette å levere gode tjenester til våre brukere. Det være seg enkeltpersoner, bedrifter, kommuner eller andre.

– Vi har naturlig nok medlemmer som både er for og mot splitting av embetet, og vi ser frem til en snarlig avgjørelse i saken, sier hun.

Ett av flere hensyn

Statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), sier til Kommunal Rapport at:

– Hensynet til størst mulig grad av felles inndeling med fylkeskommunen er ett av flere hensyn som skal vurderes. Evalueringen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere eventuelle endringer i statsforvalterstrukturen i lys av endringer i fylkesstrukturen. Det er i dag ett unntak fra felles inndeling med fylkeskommunen, og det er Statsfor­valteren i Oslo og Viken. Alle embetene følger imidlertid fylkenes yttergrenser, sier Gjul.

Ledige stillinger:

Oslo statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Vil du bidra til å beskytte våre nasjonale verdier? - Sivil klareringsmyndighet
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Universitetet Bergen
Søknadsfrist: 
15.08.2022