Kommunikasjonsrådgiver Iselin Øverbø og advokat Ragnhild Bø Raugland. Foto: Juristforbundet

Dette betyr den nye advokat­loven for jurister og advokater

Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.

Fredag, 20. mai 2022 - 6:54

Av: Advokat Ragnhild Bør Raugland og kommunikasjonsrådgiver Iselin Øverbø

Noe av formålet med loven, er å gjøre regelverket rundt blant annet rettsråd enklere tilgjengelig for både bransjen og det rettssøkende publikum. Advokatloven setter rammer for advokaters virksomhet, mens den nærmere reguleringen vil fastsettes i forskrift.

Rettsrådsmonopolet oppheves

Advokatloven fastsetter at enhver kan yte rettslig bistand utenfor domstolen. Fram til nå har regelverket vært slik at det med visse unntak, kun har vært advokater med bevilling og rettshjelpere som har kunnet gi rettsråd (jf. § 66). Etter ny lov blir denne begrensningen opphevet. Rettsråd kan nå gis i større grad av for eksempel revisorer innen skatterett og sosionomer innen helsehjelp.

Rettshjelptiltakene i regi av for eksempel de juridiske fakultetene kan fortsette sin rådgivning som tidligere. Jurister som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, må stille sikkerhet for erstatningsansvar som kan pådras, og betale bidrag til Advokattilsynet. Det stilles ikke særskilte krav om ansvarsforsikring til andre som gir rettsråd.  

Nytt tilsyns- og disiplinærsystem

Tilsyns- og disiplinærsystemet forenkles ved at det får færre organer og en mer effektiv organisering. De offentlige nemndene Disiplinærnemnden og Advokatbevillingsnemnden slåes sammen til ett organ; «Advokatnemnda». Samtidig blir Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til «Advokattilsynet».

Både nemnden og tilsynet skal være uavhengige forvaltningsorgan som ikke kan instrueres i utøvelsen av sin myndighet. De skal ledes av hvert sitt styre med fastsatte fagpersoner.

Det nye tilsynet vil videreføre mange av de oppgaver som i dag ligger til Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet, med blant annet tilsyn av advokater og andre som utøver rettshjelpsvirksomhet og påse at disse opptrer i henhold til loven. Utstedelse av bevilling og adgangen til å opptre som advokatfullmektig, vil bli utført av Advokattilsynet. Advokatnemnden skal avgjøre disiplinærsaker og klager over Advokattilsynets avgjørelser (jf. §§ 43, 45, 53 og 55).

Juristtittelen beskyttes

Når rettsrådsmonopolet oppheves, er det av stor betydning at juristtittelen beskyttes. Juristforbundet har kjempet i flere tiår for at tittelen «jurist» forbeholdes dem som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap (jf. § 67).

For den som søker rettshjelp, er det etter forbundets syn viktig at man skal vite at den som gir råd, har nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse.

I den nye loven har det også blitt et forbud mot å villede ved uriktig bruk av tittelen eller gi uriktig inntrykk av at man har kvalifikasjoner som jurist. De som uriktig utgir seg for å være jurist, kan straffes etter straffeloven § 165.

Taushetsplikten lovfestes

Lovfestingen av taushetsplikten vil i det vesentligste representere en kodifisering av gjeldende rett, (jf. §§ 32 og 69). Reglene om bevisforbud i prosesslovgivningen endres ikke. Alle advokater omfattes av bestemmelsen, uavhengig av om de er advokater i advokatforetak, internadvokater eller organisasjonsadvokater, og uavhengig av om de er advokater i privat eller offentlig sektor.

Det er ikke lovfestet taushetsplikt for jurister, rettshjelpere og andre personer med tillatelse til å gi rettshjelp innen spesielle områder, men her bør den som gir rettshjelp etterstrebe taushetsplikten i advokatloven. Dette er viktig av hensyn til de som søker rettshjelp.

Nytt i loven er at advokaten, uten at det må innhentes samtykke fra klienten, kan bruke taushetsbelagte opplysninger i den grad det er nødvendig for å oppfylle sine administrative plikter og rutiner (jf. § 33).

Intern- og organisasjonsadvokaters uavhengighet

En internadvokat er en ansatt advokat som yter advokatbistand og juridisk rådgivning til arbeidsgiveren (jf. § 24). I den nye loven styrkes internadvokatenes uavhengighet og det stilles krav om at det er klare skiller mellom advokatvirksomheten og den øvrige virksomheten til arbeidsgiveren (jf. §§ 27 og 28).

Utvalget foreslår at internadvokatene skal organiseres i en administrativ enhet som er adskilt fra arbeidsgiverens øvrige virksomhet. Der det kun er en internadvokat, skal denne være direkte underordnet øverste nivå i virksomheten.

Samtidig tydeliggjøres reglene om hvem internadvokaten kan yte bistand til: 

«(…) Internadvokater ansatt i private foretak kan i tillegg yte advokatbistand til virksomheter som inngår i konsern med arbeidsgiveren. Internadvokater som er ansatt i et statlig organ, en fylkeskommune eller en kommune, kan i tillegg yte advokatbistand til offentlige virksomheter som samarbeider med arbeidsgiveren. Internadvokater kan også yte advokatbistand til andre i interessefellesskap med arbeidsgiveren. Internadvokater kan ikke yte advokatbistand til andre som del av arbeidsgiverens forretningskonsept.» 

En organisasjonsadvokat er en ansatt advokat i en organisasjon, stiftelse eller forening som yter rettslig rådgivning til organisasjonens medlemmer (jf. § 25). Lovgiver fremhever fordelen at organisasjonsadvokatene har blitt en velfungerende ordning som dekker et viktig rettshjelpsbehov, både hos forbrukerne og for næringslivet.

Loven styrker organisasjonsadvokatenes uavhengighet ved at arbeidsgiver ikke kan instruere en oppdragsansvarlig advokat om den faglige utførelsen av oppdraget. Lovforslaget åpner opp for hvem organisasjonsadvokatene kan yte bistand til, men det begrenes til at bistanden ikke har et økonomisk formål. Dersom organisasjonsadvokaten yter bistand til arbeidsgiver, opptrer vedkommende som internadvokat. 

Vilkår for å få advokatbevilling

Vilkårene for å få advokatbevilling har vært drøftet av advokatlovutvalget, og det så lenge ut til å vilkårene ville bli endret, blant annet med følger for prosedyrekravet. Lovutvalget har imidlertid falt ned på at dagens regler for å få advokatbevilling langt på vei fungerer tilfredsstillende, og at vilkårene i hovedsak videreføres (jf. § 4).

Dette innebærer i korte trekk at søkeren må ha master i rettsvitenskap, ha juridisk yrkeserfaring, f.eks. som advokat-, politi- eller dommerfullmektig, og ha gjennomført advokatkurset. Kravet til hederlig vandel opprettholdes, dog med krav om en utvidet politiattest (jf. § 11 og 12). 

Lovpålagt etterutdanning

Til nå har det bare vært Advokatforeningens medlemmer som har vært underlagt kravet om etterutdanning. Etter loven må alle advokater gjennomføre etterutdanning (jf. § 31). En rekke andre yrkesgrupper er i dag underlagt lovpålagt etterutdanningskrav. At det nå innføres et etterutdanningskrav for alle advokater, vil likestille Norge med de fleste andre vestlige land.

Den nye loven fastsetter ikke et generelt etterutdanningskrav for jurister. Juristforbundet mener at etterutdanningskravet sikrer viktig kompetanseutvikling, og at alle jurister bør etterstrebe og følge de samme prinsippene for etterutdanning som fastsatt i Advokatloven.

Ledige stillinger:

Oslo statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Vil du bidra til å beskytte våre nasjonale verdier? - Sivil klareringsmyndighet
Søknadsfrist: 
30.06.2022
Universitetet Bergen
Søknadsfrist: 
15.08.2022