

Valgkomiteen ber om forslag: Skal finne kandidater til å lede Juristforbundet i neste periode
Valgkomiteen i Juristforbundet er i gang med arbeidet foran landsmøtet og ber om forslag på kandidater til ulike lederverv og styreplasser, forteller valgkomiteens leder.
Landsmøte i Juristforbundet, som er forbundet øverste organ, foregår i Bergen 11.-12. november i år.
Der skal det velges president, visepresident, to direkte valgte medlemmer av hovedstyret og et felles varamedlem for disse. (Styret består ellers av representanter valgt av de ulike medlemsseksjonene)
I tillegg skal det velges ledere til forbundets kvinneutvalg og inkluderings- og mangfoldsutvalg - samt leder, fire medlemmer og to varamedlemmer til forbundets kontrollkomité.
Det er foreløpig uklart hvor mange av de som kan det, som stiller til gjenvalg i de ulike vervene – for eksempel kan forbundets nåværende president stille til gjenvalg dersom han ønsker det. Men uansett skal valgkomiteen ha navn på fjorten kandidater klare når de leverer sin innstilling.
Nå ber valgkomiteens leder Stein-Arne Hammersland medlemmer i Juristforbundet om å komme med forslag til kandidater for alle de ulike vervene innen 12. juni. En innstilling skal være klar innen 1. september.
– Dette er tredje gang jeg er med i valgkomiteen på denne måten og det er interessant og morsomt arbeid. Det er mange verv som skal fylles så vi har nok å gjøre, sier Hammersland til Juristen.
– Vi ønsker nå forslag til kandidater – enten man foreslår seg selv eller andre. Et forslag behøver ikke være avklart med den det gjelder, prosessen videre tar vi oss av, sier han.
I tillegg til Hammersland, består valgkomiteen av Kjetil Bruland Sørensen (JF-Stat), Camilla Njå (JF-Privat), Tom Schelderup Skare (JF-Kommune) og Frode Elgesem (JF-Dommerforeningen)
Utfyllende kompetanse
I valgkomiteens instruks heter det at blant de fire kandidatene som valgkomiteen innstiller til styreplasser, skal det være minst to av hvert kjønn. I tillegg skal komiteen bidra til at styret er representativt med hensyn til geografiske regioner og ulike aldersgrupper.
Dessuten skal det tas hensyn til at hovedstyret samlet sett skal ha bred og utfyllende kompetanse og erfaring.
– Hvor erfarne kandidater ser dere etter? Må man ha vært tillitsvalgt i mange år?
– Det er litt ulikt for de ulike vervene hva vi ser etter. Når det gjelder vervene som president og visepresident, har disse en særlig viktig rolle. Instruksen vi jobber etter legger vekt på lederegenskaper og evne til å få hovedstyret til å fungere godt. Disse skal også kunne representere og markere forbundet utad.
– Dessuten er akkurat disse to vervene organisert slik at det primært utøves på heltid, selv om det er åpning for at det kan utøves som et gradert engasjement. Her bør man nok kjenne forbundet godt fra før. Det bør man nok også i verv i kontrollkomiteen.
– Når det gjelder de to direktevalgte til hovedstyret kan det være andre krav og personlige egenskaper som gjelder. Det samme gjelder ledere for utvalgene. Men generelt ser vi etter alle som er interessert i de ulike vervene, sier Hammersland.
Intervjuer i sommer
– Opplever dere stor interesse? Hva er din erfaring etter flere runder i valgkomiteen?
– Ja, det gjør vi. Ofte fra de ulike medlemsseksjonene, men også fra medlemmer i forbundet. Det ønsker vi denne gang også. Kom med forslag på enten deg selv eller noen du kjenner til. Vi ønsker oss mange navn, oppfordrer Hammersland.
– Hvordan jobber valgkomiteen videre nå, frem til dere legger frem en innstilling i september?
– I tillegg til at vi oppfordrer medlemmer av forbundet til å foreslå kandidater, har vi møter med styrene i de ulike medlemsseksjonene i Juristforbundet. Det gjør vi for å kartlegge hva de tenker om hvilket fokus forbundet bør ha fremover og hvilke tanker de har om videre drift og utvikling av Juristforbundet. Også går vi i gang med å intervjue kandidater i løpet av sommeren.
Hammersland tror sonderinger i medlemsforeningene bidrar til god forankring blant de tillitsvalgte og ser frem til å presentere valgkomiteens innstilling for landsmøtet i november.
– Verv i Juristforbundet er en spennende mulighet til å være med å forme politikken og drifte forbundet og bør appellere til mange. Det er også en spennende tid nå og veldig mye å engasjere seg i – enten vi snakker om juristutdanningen, stillingskoder for jurister, behovet for juridisk kompetanse eller det hybride arbeidslivet med hjemmekontor også videre. Vi ser etter alle engasjerte jurister som ønsker å bidra i Juristforbundet, sier Hammersland.
Satsingsområder
Det er Hotel Norge i Bergen som er arena for Juristforbundets landsmøte i november. Tillegg til styre- og ledervalg, skal det behandles en rekke andre saker – blant annet prinsipprogram for forbundet og hovedsatsingsområder for aktivitet i kommende periode. Landsmøtet skal også behandle saker som er fremmet av hovedstyret, seksjonene, medlemsforeningene eller enkeltmedlemmer.
Enkeltmedlemmer kan fremme saker til landsmøtet, via styret for seksjonen de tilhører, senest tre måneder før landsmøtet. Vil du fremme en sak til landsmøtet 2022, må den sendes seksjonsstyret ditt innen 11. august, opplyser Juristforbundet.
Det er de valgte delegatene som har tale-, forslags- og stemmerett under landsmøtet. Disse velges under de ulike seksjonenes årsmøter i forkant av landsmøtet. Delegatene fordeles på medlemsseksjonene etter en nøkkel.
Alle medlemmer av Juristforbundet kan følge landsmøtet, enten ved å være til stede i landsmøtelokalet eller ved å følge en strømmet versjon på nett, opplyser forbundet.
Vil du ta kontakt med valgkomiteen? Mer informasjon her
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.