

Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Rettshjelptiltaket Rettssenteret og advokatfirmaet Haavind arrangerte nylig tre pop-up arrangementer for barn og unge i Oslo og Tromsø. Rundt hundre barn og unge møtte fram for å høre Rettssenteret og 40 frivillige holde foredrag og svare på spørsmål om rettigheter i arbeidslivet.
Samtidig testet Rettssenteret ut prototypen på det som skal bli en digital rettshjelpskanal for barn og unge, forteller Rettssenterets leder Cathrine Moksness.
– Med en QR-kode kan barn og unge enkelt komme rett inn på en webbasert-applikasjon som stiller ulike spørsmål og veileder brukeren frem til det den lurer på, eller bare er nysgjerrig på å lære mer om, forklarer Moksness.
– Tanken er at barn og unge skal kunne få hjelp selv om de ikke er helt sikre på hva de trenger hjelp med eller hvordan hjelp de trenger. Vårt mål er å treffe ungdommen med et enkelt språk og forståelig navigering, sier hun til Juristen.
Digitaliseringsprosjekt
Moksness tror gode og trygge digitale løsninger blir en helt sentral del av fremtidens rettshjelp. Rettssenteret har derfor satt i gang et digitaliseringsprosjekt, som ledes av Knut-Magnar Aanestad.
Aanestad har helt siden han var jusstudent jobbet med teknologi og jus og har i en årrekke ledet digitaliserings- og innovasjonsarbeid i advokatbransjen. De senere årene har han startet ulike legaltech selskaper - sist AI-selskapet Maigon og konsulentselskapet Sebra.
Med i digitaliseringsprosjektet er også Jeanette R. Jetteng, som er leder for brukerinvolvering og design, og Emil Frøyen Vold, som er studentmedarbeider med digitaliseringsekspertise.
Jetteng driver firmaet Meaningmakinglab og Vold er jusstudent som ved siden av studiet har jobbet med teknologi og innovasjon i advokatfirmaet Haavind.
Testing av prototypen under arrangementene i Oslo og Tromsø ga flere tilbakemeldinger forteller Moksness i Rettssenteret.
– For å treffe best mulig, bygger vi kunnskap om brukerne våre gjennom intervjuer og tidlig brukertesting. Vi jobber med flere typer løsninger og teknologi parallelt. Det første og viktigste er å bygge digitale kanaler hvor barn og unge føler seg tryggere. Videre blir det viktig å veilede til riktig tjenestevei, sier hun.
Integrert teknologi
Moksness forteller at mange av «tjenesteveiene» skal bygges som helt eller delvis digitale løsninger - enten med ulike hjelp-til-selvhjelp-løsninger eller som forberedelser til mer personlig veiledning.
– Så vil vi utvikle gode løsninger for våre juridiske rådgivere, slik at de får tilgang til kunnskap og verktøy. Og ikke minst sikre at samhandlingen mellom brukerne, saksbehandler i første linje og eventuelle rådgivere i videre prosesser, blir så effektiv og sømløs som mulig.
Hun ønsker seg en rettshjelpsmodell der teknologien bygges sammen med modellen.
– Prosessene bør utvikles med teknologi integrert. Ikke som vi så ofte ser, at teknologien tilpasses eksisterende metoder og arbeidsprosesser. Slik kan det bygges en ny og mer effektiv og tilgjengelig rettshjelpsmodell. Det åpner for helt annerledes prosesser, som når alle og som bidrar til raskere løsning av rettshjelpsbehov, sier Moksness.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.