– Endelig et gjennomslag for rettssikkerheten i domstolene
En domstolsreform som gir sterkere fagmiljøer uten å redusere antall rettssteder, en reversering av nedbemanningen i domstolene og kjøp av utstyr for lyd- og bildeopptak. Budsjettforliket denne uken har gledet oss, skriver Kirsten Bleskestad og Håvard Holm.
Derfor trenger vi en ny voldsoffererstatningsordning
Dagens ordning er ineffektiv og uforutsigbar og må endres for å møte kravene til rettssikkerhet, skriver avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i Statens sivilrettsforvaltning.
Kommunal sektor: - Avhengig av langt flere jurister
Likhet for loven samt ryddige og forutsigbare prosesser er en forutsetning for at innbyggerne skal oppleve prosessrettferdighet. For å kunne nå målet er vi avhengig av langt flere jurister i kommunal sektor enn det vi har i dag, skriver Benedicte Gram -Knutsen, leder i Juristforbundet - Kommune.
«Sviket mot voldsofrene»
Forslaget til ny voldserstatningslov føyer seg inn i rekken av tiltak - og unnlatelser - som svekker kriminalitetsofrenes rettssikkerhet og trygghet, skriver Erik Nadheim, doktorgradstipendiat, Juridisk fakultet, UiO.
«Et inngripende og svært nedverdigende tiltak overfor de innsatte»
– Justisdepartementet ønsker å innføre spyttbeskyttere i norske fengsler for å håndtere innsatte som utagerer ved å spytte. Departementet går med dette inn for å møte uønsket atferd fra innsatte med økt tvangsbruk, skriver Marianne Roska Valheim.
«Kva gjer det med ein organisasjon som stor sett har vore uendra i hundre år å måtte endre seg?»
Fylkesmannsembeta har stort sett vore organisatorisk uendra i hundre år. Vi har fått nye oppgåver inn, og noko har gått ut. Men stort sett har statens lokale representant vore uendra i lang tid. Hausten 2014 vart det slutt på det, skriver Hallvard Øren.
«Straffesakskjeden må henge sammen og gis prioritet»
Det er nødvendig å synliggjøre midlene Stortinget bevilger til påtalemyndigheten i politiet, skriver leder for Justiskomiteen på Stortinget.
«Bruk tillitsvalgte i Diskrimineringsnemnda»
Tillitsvalgte, verneombud, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste er viktige deltagere i virksomhetens arbeidsmiljøarbeid, som kan få frem og stanse diskriminering og trakassering på lavest mulig nivå, eventuelt mekle mellom partene.
«Det er behov for å utvikle faglig fellesskap for jurister i privat sektor»
Hva kan rollen som tillitsvalgt være som privatansatt jurist? Hva kan en tillitsvalgt bidra med?, spør Tor Egil Viblemo, leder for Juristforbundet Privat.
Rettshjelp: – Må opprettes førstelinjetilbud
Alle innbyggere må få mulighet til å avklare om de har en reell juridisk sak og faktisk trenger rettshjelp. Derfor må det opprettes førstelinjetilbud som kan bidra til tidlig avklaring av rettshjelpsbehov, skriver Håvard Holm og Tor Egil Viblemo.
«Vi må aldri slå oss til ro med at nå er vi gode nok»
Jeg er særdeles opptatt av at vi kontinuerlig må bygge et fremtidens Juristforbund, skriver Sverre Bromander i Juristforbundet Stat.
«Nytt innhogg i flyktningers rettssikkerhet»
– Ikke den norske rettsstat og det norske samfunn verdig, mener Sveinung Liland Hartveit i Jussbuss om forslag fra Justisdepartementet.
Søkelys på domstolene: Behov for reformer?
– Vi venter betydelige endringer i domstolene i nær fremtid, skriver leder for Dommerforeningen, Kirsten Bleskestad.
«Forslaget til ny finansavtalelov oppstiller et urimelig forsettskrav»
Eldre mennesker, og de med dårlige norskkunnskaper, er blant gruppene som vil rammes særlig hardt, da de risikerer å godta standardvilkår de ikke innser rekkevidden av, skriver Christoffer Saltnes Gundersen i Jussbuss.
«Jussrupted – refleksjoner rundt KIs innvirkning på norske rettslige institusjoner»
Fysikeren Stephen Hawking siteres på at vellykket utvikling av kunstig intelligens (KI) vil være «the biggest event in human history. Unfortunately, it might also be the last», skriver Eyolf Aarø.
«Post pandemi-digitalisering: Kva no?»
Rettssaker har fungert på grunnleggande same måte omtrent så langt tilbake som dei har eksistert. Samanliknar ein ei rettssak på tinget i vikingtida med ei rettssak i ein norsk domstol i dag er forskjellen overraskande liten, skriver Astri Rønningen Stautland.
