

- Domstolsreformen gir ikke færre søkere
- Jeg ser i oppslag i mediene at det er hevdet at domstolsreformen som ble gjennomført i 2021 skal ha ført til færre søkere til dommerstillinger. Dette er en udokumentert påstand. Vi vet ikke hvorfor det er færre søkere, skriver Arnfinn Agnalt, leder av Innstillingsrådet for dommere.
Av sorenskriver Arnfinn Agnalt, Leder av Innstillingsrådet for dommere
Innstillingsrådet for dommere har over lang tid registrert en generell nedgang i antall søkere til dommerstillinger. Nedgangen gjør seg gjeldende over hele landet. Dette har skjedd uavhengig av endringene i domstolstrukturen.
Allerede våren 2018 drøftet Innstillingsrådet rekrutteringen til de alminnelige domstoler og jordskifterettene. Rådet sendte den 20. juni 2018 brev til Justis- og beredskapsdepartementet og uttalte bl.a. følgende:
«Innstillingsrådet ser med bekymring på rekrutteringen både til domstollederembeter og dommerembeter. Bortsett fra til dommerembeter i flere av de største byene og på enkelte sentrale områder på Østlandet, er søkertilfanget generelt for lite og etter Innstillingsrådets vurdering ofte utilfredsstillende».
Etter dette har jeg som leder av Innstillingsrådet hatt flere samtaler med Justis- og beredskapsdepartementet om rekrutteringssituasjonen.
Innstillingsrådet har ikke gjort en nærmere analyse av hva nedgangen i antall søkere til dommerembeter skyldes. Vi ser at det også i samfunnet for øvrig har vært en generell nedgang i antallet jobbsøkere. Jeg viser i den forbindelse til en artikkel i Adresseavisen så sent som 1. mars 2022, hvor det fremgår at man i flere bransjer sliter med rekrutteringen.
Innstillingsrådet vil presisere at vi ikke har noe grunnlag for å tro at reduksjonen i antall søkere skyldes den nylig gjennomførte domstolsreformen, eller den nåværende regjeringens forslag om å reversere den. Vi har heller ikke noe grunnlag for å legge til grunn at innføringen av moderat spesialisering for dommere har hatt betydning for søkermassen, verken i den ene eller andre retning. I intervjuer gis det ofte uttrykk for at større fagmiljøer og kunnskapsdeling er attraktivt for søkerne.
For Innstillingsrådet er det svært viktig at vi har tilgang på mange gode, kvalifiserte søkere til embeter i den tredje statsmakt. Vi hilser velkommen både oppmerksomhet og debatt rundt dette viktige temaet, og håper det kan bidra til å styrke rekrutteringen av dommere i fremtiden. Det er imidlertid viktig at denne debatten baserer seg på de faktiske forhold.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.