

– Noe jeg har fått kjenne på de siste fem årene er hvor mye snakk det er rundt karakterer
«Hva kreves for å få jobb hos dere?» «Du må ha A og B. C kan vel også godtas, men blir det for mange kan det bli problematisk».
Av Jenny Eggen Halvorsen, jusstudent
Dette er et svar jeg fikk under en bedriftspresentasjon, som ikke er en av «de store». Under presentasjonen tenkte jeg at dette er midt i blinken for meg. Det er kjernen av mitt interesseområde og jeg er overbevist om at jeg kan gjøre en god jobb. Ingen søknad ble sendt på grunn av den uttalelsen.
Da jeg gikk ut av videregående hadde jeg ingen plan om hva jeg ville bli. Jeg kom inn på jussen og valgte å gi det en sjans. Jeg er ikke født inn i en advokatfamilie og har aldri hatt et overordnet mål om å gå denne veien. I dag skriver jeg masteroppgave.
Noe jeg har fått kjenne på de siste fem årene er hvor mye snakk det er rundt karakterer. Mye av dette har grunnlag i kravene fra arbeidslivet. Jeg forstår at karakterer ofte brukes som en silingsprossess fordi man ikke har kapasitet til å håndtere alle søkere. Jeg forstår tanken, men av den grunn vil jeg påpeke noen misforståelser rundt «gode» og «dårlige» karakterer.
Disiplin og fokus
I stedet for å se karakterene isolert sett, og anse «dårlige karakterer» for en svakhet, bør arbeidsgiver se den styrken det kreves i å kjempe seg gjennom et krevende studie hvor motgang nærmest er blitt en del av studiehverdagen. Flere opplever at «dårlige karakterer» representerer at man har lagt ned liten arbeidsinnsats og at man ikke har opparbeidet seg kunnskap. Personlig mener jeg dette er fullstendig feil.
Som student finnes det ikke noe verre enn å arbeide minst åtte timer hver eneste dag og ikke få det resultatet man har jobbet for. Enda verre er det at man gjør det godt på tester underveis, men ikke får det til på eksamen.
Jeg vil våge å påstå at de færreste som starter på et profesjonsstudium som møter motgang gang på gang, ikke ville klart og fullført - spesielt med tanke på at man i utgangspunktet ikke vet hva man vil. Jeg tror ikke det går an å forestille seg hvor tøft det er og hvor mye disiplin og fokus det faktisk krever. Jeg mener dette er en styrke som burde verdsettes like høyt som «gode karakterer».
Må snakkes om
På jusstudiet har vi én eksamen i halvåret, som vil si at vi har én dag til å vise kunnskapen vi har tilegnet oss. Av den grunn mener jeg det er desto viktigere å snakke om fokuset på «gode» og «dårlige» karakterer. Poenget er at karakterene ikke definerer hvordan du er som person og forteller enda mindre om innsatsen som er lagt ned for å gjennomføre studiet. Det kan ligge svært mye positivt bak «dårlige karakterer». Det er nettopp derfor jeg er opptatt av at dette skal snakkes om.
Etter fem år på jussen sitter man igjen med vanvittig mye kunnskap og erfaring, og jeg gleder meg til å bruke det i praksis. Avslutningsvis vil jeg sitere Sofie A. E. Høgestøl, som er førsteamanuensis ved fakultetet: “C er ikke en dårlig karakter på jussen!»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.