- Kvitteringsordning vil øke tilliten til politiet
Minoritetsungdom og andre som blir kontrollert av politiet må få en kvittering som viser hvorfor de ble stoppet. Den viktigste grunnen er av hensyn til politiet selv.
Av Hallvard Øren, leder av Inkluderings- og mangfoldsutvalget i Juristforbundet og Isis Sunniva de Leon, medlem i Inkluderings- og mangfoldsutvalget i Juristforbundet
I media nå diskuteres Riksadvokatens rapport om politiets ulovlige tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Dessverre foregår det også ulovlig ransaking på bakgrunn av etnisitet og hudfarge. Dette ble særlig tydelig i april i fjor etter at en advokat hadde klaget politiet inn for Diskrimineringsnemda. Nemda konkluderte med at advokaten hadde blitt ulovlig ransaket flere ganger og diskriminert av politiet i Trondheim på grunn av etnisitet.
Saken fra nemnda er unik, men dessverre opplever mange å bli stoppet av politiet for kontroll uten at de forstår hvorfor. Mange opplever denne kontrollen som diskriminerende.
Viktig for politiet og innbyggere
I motsetning til i mange andre samfunnsområder, føres det ikke statistikk over politiets kontrollvirksomhet. Dette oppleves problematisk for mange, og i inkluderings- og mangfoldsutvalg har vi det siste året brukt mye tid på å sette oss inn i behovet for- og arbeidet med en kvitteringsordning.
Vi har konkludert med at det trengs en slik ordning. Den viktigste grunnen er av hensyn til politiet selv. Politiet har et viktig samfunnsoppdrag på vegne av oss alle og trenger tillit i alle deler av samfunnet for å kunne gjøre jobben sin. Vi i utvalget mener derfor at en kvitteringsordning er et middel på veien mot tillit.
Politiet må selv delta i utredningen
Kvitteringsordningen må utformes på en enklest mulig måte, for å sikre at den er lett å bruke for politiet. Dersom terskelen for å gi en kvittering blir for stor er risikoen stor for at omveier blir laget for ikke å gi en kvittering.
Selve kvitteringen må gi nok informasjon om situasjonen og hvorfor kontrollen fra politiets side skjer. Kvitteringen må kunne identifisere den kontrollerte, begrunne bakgrunnen for kontrollen med et hjemmelsgrunnlag, når det skjedde og hvem som gjennomførte kontrollen.
Det må videre etableres arkiveringsordninger hos politiet som gir mulighet til historisk statistikk både på kontrolltyper og på gruppe/individtype. IT-teknologien gir mange muligheter for å etablere systemer som både er tilfredsstillende og lette håndterbare.
Det vil være viktig at politiet selv deltar i utredningen av en slik kvitteringsordning.
Pilotprosjekt i Oslo
I november i fjor ble det klart at det skal innføres et pilotprosjekt for kvitteringsordning i Oslo politidistrikt. Vi i utvalget mener det er viktig at en kvitteringsordning kommer raskt i gang. Evaluering av prøveprosjektet bør gi grunnlag for nødvendige justeringer når en landsdekkende ordning skal gjennomføres.
Samtidig har politiet i Oslo satt i gang et arbeid for å få mer kunnskap om politikontroller overfor etniske minoriteter. Sammen med flere interessegrupper har vi har fått plass i denne arbeidsgruppen som skal innhente informasjon om utfordringene med politikontroller og komme med forslag til tiltak. Arbeidsgruppen skal levere en rapport høsten 2022.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.