

- Kvitteringsordning vil øke tilliten til politiet
Minoritetsungdom og andre som blir kontrollert av politiet må få en kvittering som viser hvorfor de ble stoppet. Den viktigste grunnen er av hensyn til politiet selv.
Av Hallvard Øren, leder av Inkluderings- og mangfoldsutvalget i Juristforbundet og Isis Sunniva de Leon, medlem i Inkluderings- og mangfoldsutvalget i Juristforbundet
I media nå diskuteres Riksadvokatens rapport om politiets ulovlige tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Dessverre foregår det også ulovlig ransaking på bakgrunn av etnisitet og hudfarge. Dette ble særlig tydelig i april i fjor etter at en advokat hadde klaget politiet inn for Diskrimineringsnemda. Nemda konkluderte med at advokaten hadde blitt ulovlig ransaket flere ganger og diskriminert av politiet i Trondheim på grunn av etnisitet.
Saken fra nemnda er unik, men dessverre opplever mange å bli stoppet av politiet for kontroll uten at de forstår hvorfor. Mange opplever denne kontrollen som diskriminerende.
Viktig for politiet og innbyggere
I motsetning til i mange andre samfunnsområder, føres det ikke statistikk over politiets kontrollvirksomhet. Dette oppleves problematisk for mange, og i inkluderings- og mangfoldsutvalg har vi det siste året brukt mye tid på å sette oss inn i behovet for- og arbeidet med en kvitteringsordning.
Vi har konkludert med at det trengs en slik ordning. Den viktigste grunnen er av hensyn til politiet selv. Politiet har et viktig samfunnsoppdrag på vegne av oss alle og trenger tillit i alle deler av samfunnet for å kunne gjøre jobben sin. Vi i utvalget mener derfor at en kvitteringsordning er et middel på veien mot tillit.
Politiet må selv delta i utredningen
Kvitteringsordningen må utformes på en enklest mulig måte, for å sikre at den er lett å bruke for politiet. Dersom terskelen for å gi en kvittering blir for stor er risikoen stor for at omveier blir laget for ikke å gi en kvittering.
Selve kvitteringen må gi nok informasjon om situasjonen og hvorfor kontrollen fra politiets side skjer. Kvitteringen må kunne identifisere den kontrollerte, begrunne bakgrunnen for kontrollen med et hjemmelsgrunnlag, når det skjedde og hvem som gjennomførte kontrollen.
Det må videre etableres arkiveringsordninger hos politiet som gir mulighet til historisk statistikk både på kontrolltyper og på gruppe/individtype. IT-teknologien gir mange muligheter for å etablere systemer som både er tilfredsstillende og lette håndterbare.
Det vil være viktig at politiet selv deltar i utredningen av en slik kvitteringsordning.
Pilotprosjekt i Oslo
I november i fjor ble det klart at det skal innføres et pilotprosjekt for kvitteringsordning i Oslo politidistrikt. Vi i utvalget mener det er viktig at en kvitteringsordning kommer raskt i gang. Evaluering av prøveprosjektet bør gi grunnlag for nødvendige justeringer når en landsdekkende ordning skal gjennomføres.
Samtidig har politiet i Oslo satt i gang et arbeid for å få mer kunnskap om politikontroller overfor etniske minoriteter. Sammen med flere interessegrupper har vi har fått plass i denne arbeidsgruppen som skal innhente informasjon om utfordringene med politikontroller og komme med forslag til tiltak. Arbeidsgruppen skal levere en rapport høsten 2022.
Ledige stillinger:
Podkastjournalist og jusstudent – Vil vise hvor spennende og relevant jussen er både for jurister og alle andre
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier. Jussen assosierte hun kun med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.
Så mye tjente juristene i 2021
Hva tjente juristene, hvor mange bytter jobb, og hvorfor bytter de jobb?
– (U)forsvarlig bruk av aldersundersøkelser i utlendingsretten?
– Jussbuss mener utlendingsmyndighetenes praksis på området er uforsvarlig, skriver Kristin Jovall Dahl i innvandringsgruppen i Jussbuss.
Økokrim-sjef Pål Lønseth har omorganisert hele organisasjonen
– Vi har tenkt både kontinuitet og fornyelse.