Konkurransetilsynet: «Aldri vært stengt for prosjektsamarbeid»
Døren har aldri vært stengt for prosjektsamarbeid som er til gunst for innkjøper, skriver seniorrådgiver Line Skorpa Nygaard og spesialrådgiver Tormod S. Johansen i Konkurransetilsynet.
Av seniorrådgiver Line Skorpa Nygaard og spesialrådgiver Tormod S. Johansen, Konkurransetilsynet
Europakommisjonen kom nylig med utkast til nye retningslinjer om samarbeid mellom konkurrenter. I kjølvannet av dette har noen her til lands tatt til orde for at utkastet innebærer en oppmykning av det man oppfatter som Konkurransetilsynets strenge tilnærming til anbuds- og prosjektsamarbeid.
Slik Konkurransetilsynet leser Kommisjonens utkast, gir dette velkommen veiledning til aktørene. Noen omlegging av praksis og reglene rundt anbuds- og prosjektsamarbeid kan tilsynet imidlertid ikke se at det er tale om. Snarere tvert imot, Kommisjonens tilnærming er helt på linje med norske konkurransemyndigheters håndhevingspraksis og faktiske prioritering av saker.
Siden 2009 har tilsynet hatt flere saker hvor partene hevdet at det forelå et lovlig prosjektsamarbeid, men som i realiteten var et ulovlig anbudssamarbeid. Dette har også Høyesterett og Konkurranseklagenemnda gitt Konkurransetilsynet rett i. Felles for sakene er også at partene ikke har kunnet vise til effektivitetsgevinster fra samarbeidet som ville veie opp for ulempene og komme oppdragsgiver til gode. Noe som kunne gjort samarbeidet lovlig etter konkurranseloven.
Europakommisjonen har ved utarbeidelse av utkastet til retningslinjer vært godt kjent med nasjonale myndigheters praksis, også norsk og dansk praksis på området. Dette er også hensyntatt ved utarbeidelsen av utkastet og vitner om en rettsutviklende tendens.
Skal komme forbrukerne til gode
Dersom et foretak ikke klarer å levere tilbud på egen hånd i en anbudskonkurranse, kan foretaket ofte ønske å samarbeide med et annet og inngi et felles tilbud. For konkurrerende foretak som hver for seg kan levere selvstendige tilbud, vil et slikt samarbeid imidlertid kunne begrense konkurransen. Fører samarbeidet til dokumenterbare fordeler for oppdragsgiver kan samarbeidet likevel være lovlig.
Slik utkastet til retningslinjer fremstår, er det dermed i tråd med tilnærmingen som vi allerede har her i Norge. Retningslinjene går imidlertid lenger i sin veiledning rundt det såkalte effektivitetsforsvaret enn det tilsynets veileder om prosjektsamarbeid fra 2014 gjør. Dette forsvaret går i korthet ut på at dersom konkurrenter som samarbeider om et prosjekt, kan vise at samarbeidet fører til fordeler som oppveier for skaden på konkurransen, vil samarbeidet kunne være lovlig.
Slike gevinster kan for eksempel være reduserte kostnader eller et tilbud av bedre kvalitet. Et viktig poeng, som lett forsvinner i diskusjonen rundt prosjektsamarbeid, er at disse gevinstene skal komme forbrukerne til gode. Det vil i en anbudskontekst særlig si innkjøper.
Videre følger det av EU-domstolens praksis at ikke enhver fordel som samarbeidet medfører for partenes virksomhet, kan anses for en forbedring. Det er merkbare objektive fordeler som kan oppveie ulemper avtalen medfører for konkurransen som er relevant.
Samarbeid av de riktige grunnene
Det kan være gode grunner for å samarbeide med en konkurrent. Dette kan skape fordeler og til og med fremme konkurransen. Men man må være sikker på at man samarbeider av de riktige grunnene, med andre ord at det skapes gevinster som i tilstrekkelig grad overføres dit de skal – nemlig til forbrukerne og ikke bare forblir fordeler for foretakene selv.
Konkurransetilsynet har aldri vært ute etter å stoppe lovlige, positive samarbeid som kommer forbrukerne til gode og ønsker først og fremst effektiv konkurranse om oppdrag. Hvis noen oppfatter konkurransereglene som en hemsko som hindrer effektive former for samarbeid, tenker vi dette bygger på en misforståelse.
Anbuds- og prosjektsamarbeid har lenge vært et omstridt tema. Vi synes det er positivt at Europakommisjonen nå kommer med nyttig og avklarende veiledning på dette området. Veiledningen vil gjelde i hele Europa og legge til rette for effektiv konkurranse om anbudsoppdrag og prosjekter, og like konkurransevilkår.
For øvrig har det regnet mye i Bergen siden Konkurransetilsynet vedtok sin veileder. Det er derfor mulig den blir overflødig når Kommisjonens endelige retningslinjer er på plass.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.