

«Gir karakterene i dag et godt bilde på den juridiske kunnskapen og de ferdighetene arbeidslivet etterspør?»
Vurderingene må bli mer realistiske, og også måle det som er relevant for arbeidslivet. Det er på tide at universitetene og arbeidsgiverne snakker sammen om hvordan dette skal skje, skriver studentleder Johannes Ørn Thorsteinsson.
Av Johannes Ørn Thorsteinsson, leder Juristforbundet-Student
«C kan vel også godtas, men blir det for mange kan det bli problematisk»
Dette var svaret jusstudent Jenny Eggen Halvorsen fikk da hun spurte om hva som skulle til for å få jobb hos en mulig arbeidsgiver.
For å få jobb i den aktuelle bedriften måtte hun visstnok hovedsakelig ha A- og B-er på karakterkortet for å bli ansatt. For mange C-er kunne altså være problematisk.
I et innlegg i Juristen på mandag reflekterte Halvorsen over det hun mener er et feil fokus blant kommende arbeidsgivere.
En slik opptatthet av karakterer, er en holdning mange jusstudenter både har møtt og vil møte på i løpet av sin studietid. En av grunnene til dette fokuset er nok et gjenferd fra den tiden hvor jusstudiet var et åpnet studium. Karakterene var da særlig viktig for å skille seg ut fra mengden. I dag er studiet et av de mest populære studiene, og har dermed et høyt snitt for å komme inn.
Etter mitt syn er det uforståelig at ikke dette i større grad blir tatt høyde for i vurderingen av hva som regnes som en dårlig karakter og ikke. Mitt inntrykk er at kunnskapsnivået blant studentene er høyt, og jeg er helt sikker på at det generelle kunnskapsnivået er høyere i dag enn tidligere. I et slikt perspektiv er forskjellen på en B og en C marginal.
Når fokuset på karakterer diskuteres, må man ikke være blind for at karakterkortet per i dag er den eneste objektive målestokken en arbeidsgiver har for å vurdere potensielle kandidater. Et viktig spørsmål da er om karakterene i dag gir et godt bilde på den juridiske kunnskapen og de ferdighetene arbeidslivet etterspør. Har jusstudiet og vurderingsformene tilpasset seg en juridisk hverdag i sterk utvikling?
Det er ikke engang 10 år siden eksamen fortsatt ble avlagt for hånd. I mange fag er det fremdeles fokus på at studenter skal pugge og gjengi rettskilder under eksamenssituasjon. Vis meg den jurist eller advokat som husker alle forarbeid og relevante dommer fra Høyesterett på rams.
I motsetning til for 40 år siden, er dette ikke nødvendige egenskaper i dag. Ja, god hukommelse kan, som i så mange andre fagdisipliner, være en fordel. Den viktigste egenskapen for juristene i dag er likevel navigering i -og anvendelse av det store rettskildebildet, som bare fortsetter å vokse. Vurderingssituasjonen underveis på studiet burde gjenspeile dette i mye større grad enn i dag.
Vurderingene må bli mer realistiske, og også måle det som er relevant for arbeidslivet. Det er på tide at universitetene og arbeidsgiverne snakker sammen om hvordan dette skal skje. Jeg ønsker at Juristforbundet-Student skal være en pådriver og tilrettelegger for denne dialogen.
Mens dette arbeidet fortsetter, oppfordrer jeg alle jusstudenter til å ta til seg det Jenny skriver avslutningsvis i sitt innlegg: Resultatet på eksamen er kun én dag. Det sier ingenting om alt arbeidet du legger ned de resterende dagene. Vær stolt av det du får til og alt arbeidet du legger ned.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.