Foto: Pixabay / Privat

«Gir karakterene i dag et godt bilde på den juridiske kunnskapen og de ferdighetene arbeidslivet etterspør?»

Vurderingene må bli mer realistiske, og også måle det som er relevant for arbeidslivet. Det er på tide at universitetene og arbeidsgiverne snakker sammen om hvordan dette skal skje, skriver studentleder Johannes Ørn Thorsteinsson.

Torsdag, 17. mars 2022 - 8:35

Av Johannes Ørn Thorsteinsson, leder Juristforbundet-Student

«C kan vel også godtas, men blir det for mange kan det bli problematisk»

Dette var svaret jusstudent Jenny Eggen Halvorsen fikk da hun spurte om hva som skulle til for å få jobb hos en mulig arbeidsgiver.

For å få jobb i den aktuelle bedriften måtte hun visstnok hovedsakelig ha A- og B-er på karakterkortet for å bli ansatt. For mange C-er kunne altså være problematisk.

I et innlegg i Juristen på mandag reflekterte Halvorsen over det hun mener er et feil fokus blant kommende arbeidsgivere.

En slik opptatthet av karakterer, er en holdning mange jusstudenter både har møtt og vil møte på i løpet av sin studietid. En av grunnene til dette fokuset er nok et gjenferd fra den tiden hvor jusstudiet var et åpnet studium. Karakterene var da særlig viktig for å skille seg ut fra mengden. I dag er studiet et av de mest populære studiene, og har dermed et høyt snitt for å komme inn.

Etter mitt syn er det uforståelig at ikke dette i større grad blir tatt høyde for i vurderingen av hva som regnes som en dårlig karakter og ikke. Mitt inntrykk er at kunnskapsnivået blant studentene er høyt, og jeg er helt sikker på at det generelle kunnskapsnivået er høyere i dag enn tidligere. I et slikt perspektiv er forskjellen på en B og en C marginal.

Når fokuset på karakterer diskuteres, må man ikke være blind for at karakterkortet per i dag er den eneste objektive målestokken en arbeidsgiver har for å vurdere potensielle kandidater. Et viktig spørsmål da er om karakterene i dag gir et godt bilde på den juridiske kunnskapen og de ferdighetene arbeidslivet etterspør. Har jusstudiet og vurderingsformene tilpasset seg en juridisk hverdag i sterk utvikling?

Det er ikke engang 10 år siden eksamen fortsatt ble avlagt for hånd. I mange fag er det fremdeles fokus på at studenter skal pugge og gjengi rettskilder under eksamenssituasjon. Vis meg den jurist eller advokat som husker alle forarbeid og relevante dommer fra Høyesterett på rams.

I motsetning til for 40 år siden, er dette ikke nødvendige egenskaper i dag. Ja, god hukommelse kan, som i så mange andre fagdisipliner, være en fordel. Den viktigste egenskapen for juristene i dag er likevel navigering i -og anvendelse av det store rettskildebildet, som bare fortsetter å vokse. Vurderingssituasjonen underveis på studiet burde gjenspeile dette i mye større grad enn i dag.

Vurderingene må bli mer realistiske, og også måle det som er relevant for arbeidslivet. Det er på tide at universitetene og arbeidsgiverne snakker sammen om hvordan dette skal skje. Jeg ønsker at Juristforbundet-Student skal være en pådriver og tilrettelegger for denne dialogen.

Mens dette arbeidet fortsetter, oppfordrer jeg alle jusstudenter til å ta til seg det Jenny skriver avslutningsvis i sitt innlegg: Resultatet på eksamen er kun én dag. Det sier ingenting om alt arbeidet du legger ned de resterende dagene. Vær stolt av det du får til og alt arbeidet du legger ned.

Ledige stillinger: