Tore Letvik

Omvendt voldsalarm tas i bruk i økende grad i Norge, viser ny NOVA-rapport. Men rapporten inneholder også informasjon om en mulig motvilje i politiet, og særlig innen påtale, mot å bruke straffereaksjonen. 

Etter at det i mars måned ble innført strenge tiltak for å stanse Covid-19-smitte i samfunnet kjøpte Kriminalomsorgsdirektoratet inn over 800 nettbrett for å gi innsatte mulighet til å holde kontakt med sine nærmeste. Tiltaket viste seg å bli en så stor suksess at det nå skal videreføres.

Jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde mener en velfundert fullmaktslov eller et lovutkast kunne vært på plass før pandemien traff Norge. Han mener likevel den norske rettsstaten besto prøven når virussjokket presset fram hasteforskrifter og tiltak som måtte til for å håndtere smittefaren.

– Som leder av Beredskapshjemmelutvalget ble jeg overrasket over hvor lite jussen var utviklet på feltet, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg.

– Vi var tvunget til å arbeide på en annen måte. Så dette stedet kommer heller aldri til å bli som det var, sier riksadvokat Jørn S. Maurud.  

I 2014 ble ungdomsoppfølging og ungdomsstraff innført som egen straffart for å hjelpe ungdom ut av en kriminell løpebane. Det har vist seg å ikke være tilstrekkelig. Nå ønsker regjeringen å også kunne bruke korte fengselsstraffer som et ris bak speilet.

«Kontoret for fri Retshjælp», som i år fylte 127 år, måtte få «fødselshjelp» av en av Edvard Munchs nærmeste venner, datidens kjendisjurist i Kristiania, høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, etter etableringen i 1893. Kontoret tryglet også spritprodusent om penger til drift.

Rettshjelpsordningene når ikke ut til grupper som sårt trenger juridisk bistand i tilstrekkelig grad. Det er erfaringen til rettighetssenteret for funksjonshemmede og kronisk syke.

Nær halvparten av alle rettshjelpsutgifter i Norge er knyttet til barnevernssaker. Juristen har møtt noen av advokatene som til enhver tid står midt i disse krevende prosessene som svært ofte er en krise for foreldre og barn.