Isolasjon som pandemitiltak i fengsel i strid med menneskerettigheter
Inngripende smitteverntiltak, som isolasjon, ble innført i norske fengsler under covid-19-pandemien, i strid med menneskerettslige standarder og helsefaglige råd.
Dette er blant konklusjonene til Sivilombudsmannen etter at ombudsmannen undersøkte hvordan covid-19-pandemien påvirket forholdene for innsatte i norske fengsler i den første tiden etter at pandemien brøt ut.
Sivilombudsmannens rapport viser at det har vært iverksatt flere viktige tiltak for å beskytte innsatte mot smitte og for å kompensere for restriksjoner som følge av pandemihåndteringen.
Samtidig kommer det fram at inngripende smitteverntiltak, som isolasjon, er innført i strid med menneskerettslige standarder og helsefaglige råd.
I sin sammenfatning av rapportens innhold skriver ombudsmannen:
«Innsatte i fengsler er særlig sårbare under en pandemi. De har begrenset mulighet til å beskytte seg mot smitte, og de har generelt en høyere sykelighet enn befolkningen ellers.»
Bidra til læring
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet, som regelmessig kontrollerer fører kontroll med situasjonen i fengslene, innstilte midlertidig sine besøk til steder for frihetsberøvelse 11. mars.
«Dette ble gjort for å ikke utsette noen for økt risiko for smitte. For første gang undersøkte forebyggingsenheten situasjonen for frihetsberøvde uten å gjennomføre fysiske besøk. Undersøkelsen, som bygger på informasjon innhentet i perioden 12. mars til 14. mai 2020, inkluderer informasjon fra sentrale myndigheter, et utvalg fengselsledere, fengselshelsetjenester og en spørreundersøkelse til innsatte i et utvalg fengsler», skriver ombudet.
- Formålet med undersøkelsen har vært å bidra til læring og redusert risiko for menneskerettsbrudd ved et nytt smitteutbrudd. Vårt håp er at rapporten kan brukes som ledd i evaluering og planlegging for fremtidige tiltak, sier sivilombudsmann Hanne Harlem på ombudsmannens nettside.
Belegget redusert
Umiddelbart etter at pandemien var et faktum, innførte kriminalomsorgen flere tiltak for å opprettholde fysisk avstand og ivareta hygiene og sanitære behov i fengslene.
Ombudet sier det må antas at disse tiltakene har vært viktige for å unngå store smitteutbrudd. Belegget i fengslene ble betydelig redusert. Det ble også innført en rekke begrensninger i innsattes hverdag og besøk inn i fengslene ble stoppet.
- Vi har funnet mange eksempler på at fengslene har anstrengt seg for å opprettholde et aktivitetstilbud for de innsatte. Samtidig ser vi at perioden har vært belastende for mange som ikke har fått møte familien sin og som har opplevd lange perioder med innlåsing på cella, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.
Karantene
Ombudet er særlig bekymret for innsatte som har blitt isolert som følge av pandemien. I løpet av mars ble det innført karantene i to uker for alle nyinnsatte.
«Karantenen innebar i realiteten at nyinnsatte ble plassert i isolasjon med svært begrenset menneskelig kontakt. Rapporten konkluderer med at slik isolasjon av alle nyinnsatte i perioden, uten individuell vurdering av smitterisiko, manglet hjemmel i lov og nødvendig medisinskfaglig begrunnelse.
«Tiltaket ble også innført til tross for at helsemyndighetene frarådet tiltaket og viste til at mindre inngripende tiltak kunne oppfylle samme formål», skriver Sivilombudsmannen
Helsetjenesten
Sivilombudsmannen er også bekymret for at innsatte som har vært isolert, ikke har fått nødvendig tilsyn fra fengselshelsetjenesten.
- Mye taler for at mindre inngripende tiltak ville kunne oppfylt det samme formålet om å beskytte de innsatte mot smitte. Dette er det viktig å ha med i vurderingene ved et senere utbrudd, sier Hanne Harlem.
– Vi registrerer at kriminalomsorgen nå har innført en ordning som er atskillig bedre tilpasset menneskerettslige standarder, sier Harlem.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.