Vil ha strengere tiltak mot voksende ungdomskriminalitet
I 2014 ble ungdomsoppfølging og ungdomsstraff innført som egen straffart for å hjelpe ungdom ut av en kriminell løpebane. Det har vist seg å ikke være tilstrekkelig. Nå ønsker regjeringen å også kunne bruke korte fengselsstraffer som et ris bak speilet.
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er reaksjoner i frihet, i regi av konfliktrådet. En evaluering av straffereaksjonsformene viser at mange ungdommer kommer på rett spor, men også at det er enkelte utfordringer.
Regjeringen foreslår derfor nå endringer for å gjøre straffereaksjoner for ungdom mer effektive og å få ungdommen tilbake til et liv uten kriminalitet og skriver følgende i en pressemelding:
«Både politiet og riksadvokaten har bedt om sterkere virkemidler for å slå ned på og forebygge ungdomskriminalitet. Det vil Mæland gi dem. Verktøykassen for å håndtere unge lovbrytere utvides, ved blant annet å foreslå tøffere tiltak i et lovforslag som sendes på høring i disse dager.»
Høringsfrist er 1. desember 2020
– I enkelte tilfeller trengs strengere tiltak for å stoppe ungdom i en svært negativ kriminell utvikling. Derfor foreslår vi at ungdomsreaksjonene skal kunne kombineres med kortere fengselsstraffer, samt en utvidet adgang til å bruke tvangsmidler overfor ungdom, sier Justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Gjennom lovforslaget håper regjeringen at ungdom skal få tettere oppfølging og en tydelig reaksjon når man ikke forholder seg til oppfølgingsplanen som er vedtatt.
– Når ungdom begår lovbrudd, må de få en rask reaksjon. Vi foreslår derfor endringer som kan bidra til at tidsbruken kortes ned og at vi kommer raskere i gang med rehabiliteringen, sier Mæland.
Bakgrunn
Fra oppstart i 2014 til utgangen av 2019 har konfliktrådene mottatt 2222 saker der ungdom har fått ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Nordlandsforsknings evaluering viser at det tar for lang tid før straffegjennomføringen starter, det er utfordringer med samtykke og det mangler tiltak for å hjelpe ungdommen.
I sin pressemelding skriver Justis- og beredskapsdepartementet:
«En god gjennomføring forutsetter tverrfaglig samarbeid og tilgang til kommunale og statlige tiltak. Ungdommene trenger hjelp til å løse sine problemer, enten det er rus eller annen problematferd.»
– For å hjelpe ungdommen tilbake til et liv uten kriminalitet er vi derfor avhengig av alle gode krefter rundt. Dette er ikke en jobb for justissektoren alene. Nå håper vi at høringen kan bidra til økt bevissthet om dette arbeidet og at vi får mange gode innspill til bruk i den videre prosessen, sier Mæland.
I høringsnotatet som nå er sendt på høring beskrives en illevarslende utvikling når det gjelder kriminalitet, og også narkotikabruk blant ungdom. Etter mange år med synkende trend, har pendelen svingt andre veien. Slik beskriver høringsnotatet situasjonen:
«Ifølge offisiell statistikk fra SSB har antallet siktede personer under 18 år blitt tydelig redusert siden starten av 2000-tallet. For alle lovbruddstyper var det i 2002 i underkant av 10 000 siktede personer i denne aldersgruppen, mens antallet var redusert til i overkant av 7000 siktede personer i 2018. Imidlertid har det vært en økning i siktede personer siden 2015, også om det tas hensyn til befolkningsvekst i denne aldersgruppen. I 2015 var det 7,3 siktede personer per 1000 innbyggere i aldersgruppen under 18 år, mens tilsvarende tall for 2018 var 8,5 siktede personer.
Antall siktede personer per 1000 innbyggere var likevel vesentlig høyere på 2000-tallet. Når det gjelder lovbrudd om vold og mishandling viser offisiell statistikk fra SSB en enda tydeligere økning de siste årene, også når det tas hensyn til befolkningsvekst. I 2014 ble om lag 900 personer i aldersgruppen under 18 år siktet for vold og mishandling, noe som tilsvarte 1,1 siktede personer per 1000 innbyggere i samme aldersgruppe. I 2018 ble i overkant av 1400 personer i aldersgruppen under 18 år siktet for vold og mishandling eller 1,7 siktede personer per 1000 innbyggere i samme aldersgruppe.
Undersøkelser har forklart noe av nedgangen i ungdomskriminalitet siden starten av 2000-tallet med fremveksten av en ny ungdomsrolle og en skikkelighetstrend. Imidlertid har forskere og enkelte politidistrikt registrert en økning i kriminaliteten blant barn og unge de siste par årene.
Ungdatas undersøkelser fra 2015 og fremover dokumenterer noen utviklingstrekk som kan indikere brudd på skikkelighetstrenden. Det fremgår av NOVAs rapport 9/19, Ungdata 2019, Nasjonale resultater på side 3 at: «De siste tre årenes undersøkelser viser en økning i andelen gutter som nasker i butikker, som driver med hærverk, eller som driver med andre former for regelbrudd. Blant jenter er det mindre endringer, men øker også på noen områder. Når det gjelder omfanget av vold og trusler om vold, har det vært en mindre økning de siste to–tre årene blant ungdomsskoleelever». Forbruket av ulike narkotiske stoffer blant unge voksne (15 til 34 år) har ligget ganske stabilt siden 1990-tallet. Det har imidlertid vært en svak økning i andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har brukt cannabis de siste årene, fra 2,6 prosent i 2015 til 3,8 prosent i 2018. For gutter på videregående skoler har det vært en økning fra 11 til 14 prosent som har brukt av cannabis. For jentene har det vært en økning fra 9 til 11 prosent i samme periode.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.