Mener diskusjonen om ny beredskapslov nå kan føres på andre forutsetninger
Professor Hans Petter Graver mener det er to ting som har forandret seg fra NOU-en kom og til nå. Utvalgsleder Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot å trekke konklusjoner for tidlig.
Professor Hans Petter Graver konkluderer ikke entydig på spørsmål om Norge trenger en ny beredskapslov.
– Jeg mener absolutt at vi bør oppdatere smittevernlovgivningen slik at vi har en lovgivning som er mer presis og bedre egnet til å håndtere pandemier i fremtiden.
– Det er mulig vi også burde få er mer generell beredskapshjemmel i tillegg, men jeg mener at den i alle fall ikke bør være så vidtgående som forslaget til beredskapshjemmellovutvalget, sier han til Juristen.
– Det har sammenheng med at jeg er uenig i et av grunnprinsippene deres, nemlig at man allerede har hjemmel i forvaltningsretslig nødrett. Det mener jeg er et feil premiss å bygge på. Forslaget til koronalov bygget jo mye på forslaget til utvalget, i alle fall rent lovteknisk. Det bygget på mange av de samme premissene.
To ting forandret
Graver mener det er to ting som har forandret seg fra NOU-en kom og til nå.
– Det ene er at Stortinget i forbindelse med koronaloven har utviklet en ny modell for parlamentarisk kontroll med bruk av denne typen fullmakter. Dette legger en ny premiss for diskusjonen.
– Det andre er at Stortinget også i den siste forlengelsen av koronaloven gikk veldig langt i å bygge inn en bestemmelse om domstolskontroll hvor domstolene også skal kunne øve kontroll med profesjonalitetsvurderingen. Det er også en ny premiss sammenlignet med situasjonen slik den var for bare noen måneder siden.
– Jeg mener disse to faktorene gjør at diskusjonen om ny beredskapslov nå kan føres på andre forutsetninger enn tidligere.
– Ikke endret
Beredskapsutvalgets leder, professor Benedikte Moltumyr Høgberg, sier til Juristen at behovet for kriselover ikke er endret.
– Forutsetningene og behovet for kriselover er ikke endret med koronakrisen. Men enhver krisesituasjon vil gi nye erfaringer og perspektiver som er viktige å ta med seg i arbeidet med all kriselovgivning fremover. Det tror jeg alle vil være enig i.
– Det er samtidig viktig nå å ikke trekke bastante konklusjoner for tidlig, denne pandemien er på langt nær over, verken i omfang eller i ettervirkninger, sier hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.