Foto: Thomas Haugersveen
Foto: Thomas Haugersveen

Mener diskusjonen om ny beredskaps­lov nå kan føres på andre forut­setninger

Professor Hans Petter Graver mener det er to ting som har forandret seg fra NOU-en kom og til nå. Utvalgsleder Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot å trekke konklusjoner for tidlig.

Onsdag, 9. september 2020 - 9:02

Professor Hans Petter Graver konkluderer ikke entydig på spørsmål om Norge trenger en ny beredskapslov.

– Jeg mener absolutt at vi bør oppdatere smittevernlovgivningen slik at vi har en lovgivning som er mer presis og bedre egnet til å håndtere pandemier i fremtiden.

– Det er mulig vi også burde få er mer generell beredskapshjemmel i tillegg, men jeg mener at den i alle fall ikke bør være så vidtgående som forslaget til beredskapshjemmellovutvalget, sier han til Juristen.

– Det har sammenheng med at jeg er uenig i et av grunnprinsippene deres, nemlig at man allerede har hjemmel i forvaltningsretslig nødrett. Det mener jeg er et feil premiss å bygge på. Forslaget til koronalov bygget jo mye på forslaget til utvalget, i alle fall rent lovteknisk. Det bygget på mange av de samme premissene.

LES OGSÅ: – Som leder av Beredskapshjemmelutvalget ble jeg overrasket over hvor lite jussen var utviklet på feltet.

To ting forandret

Graver mener det er to ting som har forandret seg fra NOU-en kom og til nå.

– Det ene er at Stortinget i forbindelse med koronaloven har utviklet en ny modell for parlamentarisk kontroll med bruk av denne typen fullmakter. Dette legger en ny premiss for diskusjonen.

– Det andre er at Stortinget også i den siste forlengelsen av koronaloven gikk veldig langt i å bygge inn en bestemmelse om domstolskontroll hvor domstolene også skal kunne øve kontroll med profesjonalitetsvurderingen. Det er også en ny premiss sammenlignet med situasjonen slik den var for bare noen måneder siden.

– Det må ikke være et utgangspunkt at kriselover er rettsstatsfiendtlige. Det kan de selvsagt ende opp med å være, men risikoen for det øker dersom de må tenkes ut i full fart, sier Benedikte Moltumyr Høgberg (Foto: UiO)
– Det må ikke være et utgangspunkt at kriselover er rettsstatsfiendtlige. Det kan de selvsagt ende opp med å være, men risikoen for det øker dersom de må tenkes ut i full fart, sier Benedikte Moltumyr Høgberg (Foto: UiO)

– Jeg mener disse to faktorene gjør at diskusjonen om ny beredskapslov nå kan føres på andre forutsetninger enn tidligere.

– Ikke endret

Beredskapsutvalgets leder, professor Benedikte Moltumyr Høgberg, sier til Juristen at behovet for kriselover ikke er endret.

– Forutsetningene og behovet for kriselover er ikke endret med koronakrisen. Men enhver krisesituasjon vil gi nye erfaringer og perspektiver som er viktige å ta med seg i arbeidet med all kriselovgivning fremover. Det tror jeg alle vil være enig i.

– Det er samtidig viktig nå å ikke trekke bastante konklusjoner for tidlig, denne pandemien er på langt nær over, verken i omfang eller i ettervirkninger, sier hun.

Ledige stillinger: