– Tre grunner til at rettsstaten besto prøven under Korona-pandemiens første fase
Jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde mener en velfundert fullmaktslov eller et lovutkast kunne vært på plass før pandemien traff Norge. Han mener likevel den norske rettsstaten besto prøven når virussjokket presset fram hasteforskrifter og tiltak som måtte til for å håndtere smittefaren.
«Det ein kan kritisera er at det ikkje låg føre ei fullmaktslov før pandemien ramma Noreg, som var skapt på bakgrunn av meir inngåande prosessar. Det låg alt føre ein NOU frå 2019 om «Når krisen inntreffer» med eit forslag som burde ha gjort at ein i alle høve hadde eit lovutkast å stø seg til når krisa inntraff eit år seinare», skriver Øyrehagen Sunde i en epost til Juristen etter at vi spør ham om hans syn på rettsstatens håndtering av krisen.
Hans hovedsyn er likevel at norske myndigheter har håndtert situasjonen på forsvarlig sett.
Tre grunner som henger sammen
«Ja, eg meiner rettsstaten klarte prøven under den fyrste fasen av Korona-pandemien. Dette av tre grunnar som delvis heng saman», skriver Øyrehagen Sunde og lister opp de tre grunnene slik:
«For det fyrste fordi det vart i all hovudsak eit samsvar mellom alvoret i dei utfordringar ein stod ovanfor og tiltak som vart sett i verk. Ein kan diskutera Søringkarantene eller om til dømes hytteforbodet burde ha vore løyst på ein annan måte, men det endrar ikkje på heilskapsinntrykket.»
Øyrhagen Sunde trekker fram åpenheten som et viktig element i myndighetens håndtering av de kritiske ukene da hasteforskrifter og endringer som grep inn i folks frihet fant sted.
«For det andre fordi styringsprosessane i stor grad var opne under handteringa av fyrste fase av pandemien. Det er mykje å innvenda på openheita opp mot fyrste utkast til fullmaktslovgjeving, men deretter vart prosessane betre. Det er òg viktig at ein heile tida informerte og forklarte, slik at borgarane generelt vart sett i stand til å ha kvalifiserte meiningar rundt styringsprosessane og – verktøya», skriver han, før han avslutter:
«For det tredje var det eit engasjement både mellom juristar og folk generelt kring rettsstatsspørsmål særleg i den innleiande delen av fyrste fase av pandemien. Dette engasjementet kring rettsstaten trur eg var svært viktig for at det vart generelt eit godt samsvar mellom alvoret i krisa og tiltaka sett i verk.»
Jørn Øyrehagen Sunde ble dr. jur. i 2007 og professor i rettshistorie samme året ved Det juridiske fakultet i Bergen. Han har siden 2019 vært ansatt som professor i rettshistorie ved Institutt for offentlig rett i Oslo.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.