Forslag om tiltak for å iretteføre flere omfattende straffesaker
Nettovergrepssaker med mange fornærmede og tidkrevende etterforskning tapper politiet for ressurser. I tiden fremover skal politiet bringe saker inn for retten når det er klart at videre etterforskning ikke vil medføre høyere straff for gjerningspersonen.
I en pressemelding slår Justis- og beredskapsdepartementet fast at politiet og påtalemyndigheten trenger bedre verktøy for å etterforske omfattende straffesaker. Dilemmaet illustreres av at det har vist seg at over 30 prosent av ressursene til politi og påtale i dag brukes på tre prosent av straffesakene.
Justis- og beredskapsdepartementet har derfor nå sendt forslag til endringer i straffeprosessloven på høring, og vil trolig møte sterke synspunkter.
Høringsfrist er 1. desember 2020
Konsekvensene av forslaget kan bli at etterforskningen av for eksempel en nettovergrepssak avsluttes uten at alle fornærmede er identifisert eller avhørt da antall fornærmede likevel har blitt så mange at overgriper vil få maksstraff. Noe som kan gi konsekvenser for utelatte fornærmedes muligheter til å få oppreisning og erstatning.
I forslaget presiseres det at riksadvokaten kan gi retningslinjer om avgrensningen av etterforskingen i store straffesaker for å sikre lik praksis i politidistriktene.
Kapasitetsutfordringer
Bakgrunnen for forslagene er en henvendelse fra riksadvokaten, hvor det ble trukket frem at enkelte store straffesaker, som for eksempel særlig omfattende nettovergrepssaker med mange fornærmede, skaper betydelige kapasitetsutfordringer for politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Noen av de største sakene binder opp uforholdsmessig store ressurser.
– Det er tre mål med forslaget vi sender på høring: At flere saker skal bli etterforsket, at gjerningspersoner skal stoppes før de begår nye overgrep, og at flere kriminelle skal bli tiltalt og dømt for sine handlinger. Dette blir stadig viktigere fordi vi i dag har langt flere store og svært kompliserte saker som binder opp altfor mye av politiets kapasitet til etterforskning og påtale. Dette går ut over andre ofre og muligheten til å stanse pågående kriminalitet, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H).
Riksadvokaten har også foreslått en ny bestemmelse som rammer omfattende seksuallovbrudd som et sammenhengende straffbart forhold. Forslaget vil medføre at store overgrepssaker blir enklere å håndtere prosessuelt. Samtidig vil en domfellelse innebære at det ikke kan reises straffesak om lovbrudd som inngår i det avgjorte forholdet, selv der overgrepet avdekkes først etter domfellelsen.
Til forslagen til endringer i straffeprosessloven, sier Kleppen Sættem:
– Politiet prioriterer og skal fortsatt prioritere etterforskning av alvorlig kriminalitet. Forslaget som vi ber om innspill på handler om at politi og påtalemyndighet skal kunne sette strek i etterforskningen av store saker når gjerningspersonen uansett ikke vil få en strengere straff, sier han.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.