Riksadvokaten: – Det er den samlede saks­behandlings­tid som betyr noe for straffe­sakens involverte parter

Riksadvokaten prioriteringsrundskriv for 2020 er nå lagt fram. 

Det inneholder blant annet pålegg på bakgrunn av NAV-saken, merknader om påtalemyndighetens prejudisielle prøving av gyldigheten av underliggende forvaltningsvedtak, føringer om økt bruk av forvaltningssanksjoner og pålegg om å intensivere innsatsen ved bruk av omvendt voldsalarm.

Til domstolene uten forsinkelse

Rundskrivet tar også for seg saksbehandlingstid, og skriver blant annet:  

«Selv om saksbehandlingstid måles ved påtaleavgjørelse, må man likevel se hen til at påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker får den nødvendig fremdrift. Det er den samlede saksbehandlingstid som betyr noe for straffesakens involverte parter, og for samfunnets tillit til straffesaksbehandlingen. 

Påtalevedtak må derfor iverksettes så snart som mulig. Politidistriktene må ha gode rutiner for dette, ikke minst slik at tiltalebeslutninger sendes til domstolene uten forsinkelse.»

Politijuristene tok det opp

Dette temaet er blitt tatt opp av Politijuristene ved flere anledninger, sist under en høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i januar.

– Systemet for tidsfrister henger ikke sammen i straffesakene. Politiet har én frist og domstolene en annen. Når politiet har påtaleavgjort en sak er den tatt ut av politiets restanse. Men politiet velger selv når saken sendes videre, sa Politijuristene leder Are Skjold-Frykholm. 

I et innspill i brevs form til Riksadvokaten og Politidirektøren skrev Politijuristene om dette også høsten 2018. Juristene skrev at de var blitt gjort kjent med at enkelte politidistrikter fulgte en praksis der sakene kun skulle påtaleavgjøres for å oppnå gode måltall, men ikke sendes til retten for berammelse da det beslaglegger tid til aktorering som hindrer ny påtaleproduksjon. 

– Politiet telles etter når det er tatt ut tiltalebeslutninger. Vi er jo da egentlig forpliktet etter straffeprosessloven å sende den videre straks, men vi hører om at det gis beskjeder om å ikke videresende så raskt. Det er derfor det er så viktig å se alle tallene i sammenheng, sa Skjold-Frykholm under høringen i januar.

NAV/EØS

I rundskrivet tar riksadvokaten også for seg den pågående NAV-saken:

«Det må for enhver pris unngås at EU/EØS-regelverk av betydning for siktedes rettssikkerhet ikke blir fanget opp.» 

Dette innebærer at påtalemyndigheten – på alle rettsområder – i enda større grad enn tidligere må foreta en selvstendig vurdering av sakens rettslige sider. Påtalemyndigheten har et selvstendig ansvar for alle sider av straffesaken, og skal ikke uten videre legge til grunn den rettslige forståelse som blir presentert. 

Dette innebærer ikke at ulike kontrolletater ikke har påtalemyndighetens fulle tillit, men er kun en understreking av påtalemyndighetens selvstendige rolle og ansvar ved sine påtaleavgjørelser.»