NAV/EØS-saken: – Spent på hva granskingen vil vise
– Offentlige granskinger er avhengig av å være tillitsvekkende for folk flest – og det gjelder mer enn vanlig nå.
Utvalget som gransker NAV/EØS-saken har varslet at de vil komme med en delrapport om de rettslige spørsmålene i saken – før utvalget fram mot sommeren skal utrede hva konsekvensene av konklusjonen bør være. Det meldte NTB i januar. Utvalgsleder, professor Finn Arnesen, har sagt at det ikke er avgjort når delrapporten offentliggjøres.
Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sier han er spent på utvalgets gransking.
– Selv om det ikke kan være tvil om at dette er systemsvikt, er jeg er spent på hvor granskingen vil vise det har sviktet.
Habilitet
Da utvalget ble nedsatt kom det kritikk som gikk på habilitet. Det førte til at Lovavdelingen i Justisdepartementet vurderte habiliteten til tre av medlemmene i utvalget etter at det oppsto tvil om habiliteten til særlig to av dem, utvalgets leder Finn Arnesen og utvalgsmedlem Jens Edvin A. Skoghøy. Årsaken var at de var dommere i en høyesterettssak i 2012 som også gjaldt straffutmåling for trygdebedrageri.
Konklusjonen ble at medlemmene i granskingsutvalget er habile - men at det «foreligger en avgrenset inhabilitet» for Arnesen og Skoghøy på grunn av denne saken. I den grad utvalget skal vurdere saken fra 2012, og en tilsvarende sak fra 2017, er det Lovavdelingens vurdering at de er inhabile til å delta i den delen av arbeidet. Lovavdelingen legger for øvrig til grunn at Arnesen og Skoghøy er habile til lede og delta i alt annet av utvalgets arbeid, het det i en pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet.
Sverre Bromander sier han gjerne skulle sett at nedsettingen av granskingsutvalget hadde vært mindre omstridt enn det ble.
– Jeg tror det ville gitt granskingen større troverdighet, når det nå er satt ned et utvalg som forhåpentligvis skal gi oss det oppklarende svaret på hvordan og hvorfor dette kunne skje. Et svar som kan skape ro og trygghet.
– Oppleves lite relevant
Han tror den juridiske debatten om inhabilitet eller ikke - og om begrepet delvis inhabil - oppleves merkelig for mange.
– Dette oppleves nok lite relevant i det offentlige rom, ikke minst for de berørte. Jeg er ikke fremmed for at vi skal ta det i større grad innover oss - enn det vi er forpliktet til rent juridisk. Nå fremstår det litt som om «samfunnseliten» har en høytsvevende debatt om hvordan «vanlige folk som har vært trygdemottakere» skal behandles og få ivaretatt sine rettigheter. Jeg liker det ikke.
– Selv om offentlige granskinger som regel er avhengig av å være tillitsvekkende for folk flest, tror jeg vi kan si at det gjelder mer enn vanlig nå, sier Bromander.
Høring uten juristene
9. og 10. januar var det høringer om NAV-saken i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.
Flere av de ansattes organisasjoner var innkalt til høringen, men juristenes fagforening i NAV (JAV) deltok ikke. Sverre Bromander mener det er synd.
– Det er innebærer en stor svakhet for komiteens arbeid. Det er ikke noen som kunne belyst saken fra et juridisk perspektiv bedre enn de som representerer juristene som arbeider i NAV. Derfor burde de ha vært invitert. Her glapp det, sier Bromander.
– Og så må nok vi i Juristforbundet se oss selv i speilet og innse at vi er veldig langt unna den merkevaren vi ønsker å være. Her har vi en jobb å gjøre. Å innkalle Juristforbundet burde vært blant det første komiteen tenkte på, sier han.
– Ansvar for egne handlinger
Bromander synes høringen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste at flere bortforklarte eget ansvar med at det var «mange andre som også hadde gjort feil».
– Da lurer jeg på hva som har skjedd med det å ta ansvar for egne handlinger. Her er det viktig at vi alle tar ansvar og går i oss selv. Enhver etatsleder har jo et ansvar for at det etaten produserer er korrekt.
– Ellers kom det frem en del jeg vil beskrive som rart – som at det burde satses på at flere lederstillinger ble fylt med sosialfaglig kompetanse. Her presenteres altså at løsningen på problemet med mangel på juridisk kompetanse, er å skyve jurister og jussen enda mer utover sidelinjen.
– Å devaluere jussens verdi er heller er årsaken til skandalen enn en løsning på den, sier han.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.