Islandsk interesse for erstatninger ved norske justismord
Det er utbetalt over 45 millioner kroner til personer som er blitt feilaktig dømt for drap i Norge.
Justisdepartementet har laget en oversikt som viser at den norske stat samlet har utbetalt over 45 millioner kroner til personer som har sonet lange fengselsstraffer etter å ha blitt feilaktig dømt for drap.
Departementet utarbeidet listen over de norske justismordsakene etter en henvendelse fra statsministerens kontor på Island.
Island ønsker å bli kjent med hvilket erstatningsnivå Norge ligger på i slike saker da landet sliter med en stor justismordsak med fem frikjente.
Enorme erstatningskrav
Kravet fra en av de fem lyder på hele 1,3 milliarder islandske kroner, noe som tilsvarer over 93 millioner norske kroner.
Dette kravet er avslått av islandske myndigheter, og den frikjente og hans advokat har valgt å gå rettens vei. Det er også varslet høye krav etter de øvrige frifinnelsene.
De fem mennene ble dømt for to drap i 1974, og først frikjent i islandsk høyesterett i september 2018, i den såkalte Gudmundur og Geirfinnur-saken.
Saken omfatter falske tilståelser etter langvarig bruk av isolasjon, og brutale avhørsmetoder.
20 millioner til Fritz Moen-arvinger
Listen fra Justisdepartementet, som består av noen av justismordsakene som har fått mest oppmerksomhet her i landet, er ikke komplett, men viser justismordsaker som har utløst høyest erstatningsutbetalinger etter domfellelse for drap i Norge.
I listen, som er sendt til leder av juridisk avdeling ved Statsministerens kontor Island, er det orientert om følgende saker i kronologisk rekkefølge:
1903 og 1930 – Hoel-sakene:
Karl Hoel ble i 1903 dømt til 13 års fengsel for mordbrann (sonet åtte år), og i 1930 nok en gang dømt for forsøk på mordbrann/assuransesvik (han ble aldri innkalt til soning for denne dommen).
Hoel ble, etter gjenopptakelser i henholdsvis 1918 og 1951, frifunnet for begge forholdene og tilkjent erstatning: 100 000 kroner i den første saken og 29 000 kroner i den andre.
Kjæremålsutvalgets kjennelse i den første erstatningssaken er inntatt i Rt. 1918 s. 324.
1970 – Liland-saken:
Per Kristian Liland ble uskyldig dømt for drapet på to venner i 1969.
Han ble frikjent i 1994, og tilkjent tilsammen 13 740 000 kroner i erstatning.
1978 – Moen-saken:
Fritz Moen ble uskyldig dømt for drapene på to 20 år gamle kvinner i 1976 og 1977. Han ble først frikjent for det ene drapet i 2004. Etter hans død i 2005, ble han frikjent for det andre drapet etter at Gjenopptakelseskommisjonen hadde etterforsket saken på nytt.
I 2008 fattet Justissekretariatene vedtak om å tilkjenne Moen 16 000 000 kroner i erstatning. Kravet ble deretter bragt inn for retten, og saken ble forlikt i 2008.
Moens arvinger fikk til slutt 20 000 000 kroner i erstatning.
1982 – Rødseth-saken:
Sveinung Rødseth ble i 1981 dømt for drapet på sin 5 måneder gamle datter (sonet i 14 måneder).
Etter at han i 1997 ble frifunnet etter gjenopptakelse, ble han tilkjent 930 000 kroner i erstatning.
1990 - Fjell-saken:
Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt til fengsel i 7 år og sikring på 10 år for drap. Den totale sonete sikringsperioden for Fjell var 10 år, hvorav cirka 15 måneder var sikring på anstalt.
Fjell ble senere frikjent etter gjenopptakelse. Oslo tingrett tilkjente i 2011 Fjell 10 439 236 kroner i erstatning.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.