Høring om domstolene ble diskusjon om struktur og frister
Politijuristenes opplysninger om hvordan politiets frister måles vekket interesse under høringen.
Tirsdag var det høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene.
I sin rapport konkluderer Riksrevisjonen med at både tingrettene og lagmannsrettene bruker for lang tid på å behandle saker.
I høringen møtte blant andre Dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larssen, Politijuristene leder Are Skjold-Frykholm, Advokatforeningen generalsekretær Merete Smith, Domstoladministrasjonen v/styreleder Bård Tønder og direktør Sven Marius Urke samt Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr.
– Struktur en utfordring
Dommerforeningens Wiggo Storhaug Larssen sa at funnene i Riksrevisjonens rapport taler for seg selv og pekte på bakenforliggende årsaker som underfinansiering og ABE-kutt.
– Det trengs en betydelig økning i ressurser, sa han og viste til at dommerne ikke kan jobbe mer enn i dag. I dag jobber dommerne 20 prosent mer enn vanlig arbeidstid, opplyste Larssen.
– Struktur er en betydelig utfordring. Vi støtter Domstolkommisjonen. En ny struktur løser mange, om ikke alle, problemene.
På spørsmål om behov for spesialisering, sa Larssen at en noe større grad av spesialisering vil løse noen spørsmål til en viss grad.
– Men vi trenger også her en viss størrelse på domstolene.
Forslag fra arbeidsgruppe
Advokatforeningens Merethe Smith sa at funnene i rapporten ikke er overraskende for advokatene.
– Vi opplever at frister ikke holdes.
I likhet med Dommerforeningen pekte hun på forslag fra arbeidsgrupper oppnevnt av Domstoladministrasjonen, Riksadvokaten, Dommerforeningen og Advokatforeningen - som har hatt som mål å vurdere effektiviserings- og kvalitetstiltak ved behandlingen av både straffesaker og sivile saker.
– God saksforberedelse og dommerstyring er viktig, kommenterte Smith.
– Tidsfrister henger ikke sammen
Politijuristene leder Are Skjold-Frykholm fremholdt at rapporten fra Riksrevisjonen er god, men at den peker på utfordringer som gjelder hele straffesakskjeden.
– Å løse domstolenes utfordringer løser ikke en del fundamentale problemer.
Han trakk frem et eksempel:
– Systemet for tidsfrister henger ikke sammen i straffesakene. Politiet har én frist og domstolene en annen. Når politiet har påtaleavgjort en sak er den tatt ut av politiets restanse. Men politiet velger selv når saken sendes videre.
Skrev brev
Skjold-Frykholm pekte dermed på et forhold Politijuristene varslet om allerede høsten 2018.
I et innspill i brevs form til Riksadvokaten og Politidirektøren skrev juristene allerede den gang at de var blitt gjort kjent med at enkelte politidistrikter følger en praksis der sakene kun skal påtaleavgjøres for å oppnå gode måltall, men ikke sendes til retten for berammelse da det beslaglegger tid til aktorering som hindrer ny påtaleproduksjon.
”Antall saker som har vært berammet i retten er ikke et fokusområde for politimestrene da dette tallet ikke måles av POD”, skrev de.
Politijuristene mente derfor at Riksadvokaten må rette søkelyset mot D- listene - det vil si saker som er påtaleavgjort men ikke rettskraftig - for å få et reelt bilde av situasjonen.
Fra komiteens side ble opplysningene møtt med stor interesse og spørsmål om dette virkelig er mulig.
– Politiet telles etter når det er tatt ut tiltalebeslutninger. Vi er jo da egentlig forpliktet etter straffeprosessloven å sende den videre straks, men vi hører om at det gis beskjeder om å ikke videresende så raskt. Det er derfor det er så viktig å se alle tallene i sammenheng, svarte Skjold-Frykholm.
– Saker skal sendes videre
Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr ble senere under høringen spurt om det kunne tenkes at politiet ble målt på oversendelsestidspunkt i stedet.
– Vi må jo forvente at politiet følger straffeprosessloven som sier at saker skal sendes videre uten opphold.
– Frister som det måles etter er satt etter nøye vurderinger. Dersom vi skulle endre dette må det i så fall foretas en nærmere vurdering.
– Struktur det viktigste grepet
I sin avsluttende oppsummering trakk Dommerforeningens Wiggo Storhaug Larssen fram behovet for å se på struktur i domstolenes organisering.
– En endring av struktur er det viktigste grepet en kan ta.
Da Domstolkommisjonen la fram sin delutredning i fjor høst uttalte Dommerforeningen at de i det vesentlige sluttet seg til forslagene til ny struktur.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.