Vil endre Grunn­loven for å sikre dom­stolene og dommernes uavhengighet

Domstolkommisjonen foreslår blant annet et øvre tak på antall høyesterettsdommere 

Mandag, 28. september 2020 - 14:13

Domstolkommisjonen er bekymret over at folkevalgte organer i land som Polen undergraver domstolenes uavhengighet og foreslår nå å gi norske domstoler og dommere styrket konstitusjonell forankring gjennom flere konkrete forslag til endringer i Grunnloven.

Dette går fram av informasjon Domstolkommisjonen nå har publisert på sin hjemmeside i forkant av at utredningens del II etter planen overleveres Justis- og beredskapsdepartementet 30. september.

Vil ha maks-tak på antall høyesterettsdommere

Kommisjonen fremmer forslag som ytterligere skal sikre Høyesteretts uavhengighet, og samtidig gi lagmannsrettene, tingrettene og deres dommere vern gjennom endringer i Grunnloven.

Dagens grunnlov fastsetter et minimumskrav til «bemanning» av Høyesterett, med én justitiarius og minst fire andre medlemmer. Loven setter ikke noe øvre tak for hvor mange dommere Høyesterett kan bestå av. Noe som innebærer at politikerne, som den utøvende makt, kan utnevne langt flere enn 20, som er antall dommere i Høyesterett i dag.

Dette ønsker Domstolkommisjonen å gjøre noe med, og foreslår i to forslag et maksantall dommere på henholdsvis 20 og 22 dommere i Høyesterett.

«Bestemmelsen er ment å utgjøre en skranke for de øvrige statsmaktenes mulighet til å forsøke å påvirke Høyesteretts dømmende virksomhet gjennom å utnevne flere dommere enn det Høyesterett trenger for å oppfylle sin funksjon som øverste domstol», heter det i Domstolkommisjonens forslag.

Tingrett og lagmannsrett

Kommisjonen vil også gi tingrettene og lagmannsrettene vern av grunnloven, og skriver følgende:

«Riksretten og Høyesterett er de eneste domstolene som omtales av Grunnloven, som ellers er taus om hvilke lavere instanser domstolssystemet består av. Ettersom verken tingrettene eller lagmannsrettene nyter grunnlovs vern, kan lovgiver i prinsippet foreta nokså radikale endringer i domstolshierarkiet. Etter kommisjonens syn bør også lagmannsrettenes og tingrettenes stilling i statsforfatningen synliggjøres i Grunnloven. På denne bakgrunn foreslås en bestemmelse om domstolshierarkiet, som utgjøres av Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.

Dommerutnevnelser og administrasjon

Kommisjonen mener også at regjeringens plikt til å innhente innstilling fra et uavhengig råd ved dommerutnevnelser, bør gis konstitusjonell forankring.

Kommisjonen peker også på at det er behov for å grunnlovfeste et prinsipp om at statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene.

Forslagene og begrunnelsen for disse kan du lese mer om her, på Domstolkommisjonens hjemmeside.

Ledige stillinger:

LOGO NITO
NITO
Søknadsfrist: 
31.10.2020
LOGO Sekretariatet for Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv
Sekretariatet for Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Statens jernbanetilsyn
Statens Jernbanetilsyn
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Statens jernbanetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Utenriksdep
Utenriksdepartementet, Personalenheten
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Høgsterett
Noregs Høgsterett
Søknadsfrist: 
01.11.2020
LOGO Verisure
Verisure AS
Søknadsfrist: 
06.11.2020
LOGO DIBK
Direktoratet for byggkvalitet
Søknadsfrist: 
08.11.2020
LOGO Fylkesmannen i Oslo og Viken
Fylkesmannen i Oslo og Viken
Søknadsfrist: 
12.11.2020
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
15.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet
Søknadsfrist: 
15.11.2020
LOGO Drammen
Drammen kommune
Søknadsfrist: 
30.11.2020