Snart søknadsfrist: – Stor karrieremulighet for nyutdannede jurister
Det er snart søknadsfrist for de 55 nye stillingene som utlyses hos namsmyndigheten rundt om i landet.
Politidistriktene er i full gang med ansettelser etter at Regjeringen i mai måned bevilget 17,5 ekstramillioner til midlertidige stillinger hos namsmennene, for å håndtere en ekstraordinær økning i saker som følge av tiltak mot koronapandemien.
Stillingene skal vare ut 2021.
– En kjempemulighet til nyutdannede jurister som ønsker en fot innenfor i politietaten, sier leder av Politijuristene, Are Skjold-Frykholm.
Namsmannen har ansvar for sikring og tvangsinndrivelse av pengekrav. De funksjonene som utføres av namsmannen hører inn under den sivile rettspleien på grunnplanet og er en del av politiets oppgaver rundt om i enhetene for sivil rettspleie ved landets 12 politidistrikter.
Pågående ansettelsesprosess
En gjennomgang Juristen har gjort viser at 33 av stillingene per 15. juli står utlyst aktivt, fordelt på seks politidistrikter, med tidligste søknadsfrist 19. juli.
Enkelte andre av landets øvrige politidistrikter har tidligere gjennomført utlysninger, mens flere av landets politidistrikter fortsatt ikke har lyst ut stillingene til sine namsmannsfunksjoner.
Arbeid med tvangsinndrivelse og sikring er i mange tilfeller avhengig av juridiske vurderinger og avveininger. I oversikten over ønskede kvalifikasjoner for stillingene er master i rettsvitenskap nevnt på linje med bachelorgrad eller mastergrad innen økonomi eller samfunnsfag.
«Erfaring kan i særskilte tilfeller kompensere for utdanningskravet», heter det i utlysningsteksten. Ønsket om master i rettsvitenskap kom inn i utlysningsteksten etter oppfordring fra Politijuristene.
Oppfordrer nyutdannede jurister til å søke
Skjold-Frykholm og Politijuristene har arbeidet aktivt for å stimulere jurister til å søke stillingene.
– Vi mener ansettelse av jurister i disse stillingene vil bidra til økt rettsikkerhet, og er kritiske til at ikke-jurister håndterer juridisk arbeid, sier Skjold-Frykholm.
Han oppfordrer særlig nyutdannede jurister til å søke stillingene.
– Dette er stillinger som er superspennende for nyutdannede jurister, og det har trolig aldri vært lettere å kunne komme inn i politietaten, med senere store muligheter for avansement, sier Skjold-Frykholm til Juristen.
Opprinnelig 45 stillinger
Regjeringen foreslo opprinnelig å bruke de 17,5 ekstramillionene til 45 midlertidige stillinger hos namsmannen.
– Etter dette har Politidirektoratet besluttet å utvide antall midlertidige stillinger til 55, uten tilførsel av midler, noe som gjør at verdien av hver enkelt reduseres. Likevel, med lønn opp mot 500.000 kroner mener vi stillingene må være veldig interessante for nyutdannede jurister, og særlig med tanke på hvilke muligheter dette kan innebære for videre arbeid som jurist innen politiet senere, sier Skjold-Frykholm.
Venter økning i saker
Regjeringen bevilget midler til de midlertidige stillingene for at namsmannen skal klare å håndtere store restanser i utleggsforretninger og nye saker som kommer som følge av de iverksatte tiltakene mot Covid-19.
«Det er forventet at tiltakene mot koronapandemien vil gi ekstraordinær økning i saker til namsmannen i 2020», skrev Justis- og beredskapsdepartementet i sin pressemelding da nyheten ble offentliggjort i midten av mai.
– For lang saksbehandlingstid hos namsmannen kan medføre at ellers levedyktige bedrifter risikerer å gå konkurs mens de venter på inndrivelse. Der er derfor helt nødvendig at vi styrker namsmannen, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Kritisk høy saksbehandlingstid
I pressemeldingen heter det videre:
«Sakene hos namsmannen bør behandles raskest mulig, men saksbehandlingstiden har de siste årene blitt kritisk høy – ca. 100 dager. Namsmannen har ikke kapasitet til å behandle den antatte økningen i antall saker som følge av de iverksatte smittereduserende tiltakene.»
– Namsmannens saker er tidskritiske, samfunnskritiske og har stor betydning for rettsikkerheten. De 45 stillingene vi foreslår opprettet skal håndtere restanser og ta unna nye saker som kommer, sier Mæland.
Departementet skrev videre:
«Utleggsforretninger er gebyrbelagt. Tiltaket vil generere inntekter på ca. 56 millioner kroner i 2020.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.