Skal gå DNA-bruk og digitalisering nærmere etter i sømmene
Mennesker, datamaskiner og software produserer kunnskap om DNA. Det skaper nye problemstillinger og felt som enda ikke er utforsket.
Det sier Mareile Kaufmann, som er postdoktor ved det juridiske fakultet ved UiO. Hun har nå mottatt et stipend fra Det europeiske forskningsråd (ERC) for å forske på utviklingen av bruken av DNA innen strafferettspleien.
«DNA-analyser har blitt en del av standardprosedyren i de fleste politistyrker i verden. Imidlertid har kriminaltekniske og rettsmedisinske innsamlings- og analysemetoder gått fra reagensrør, gelé og streker på en skjerm til kompliserte algoritmer og digital teknologi. Hva har skjedd?»
Dette spørsmålet stilles på nettsiden til Institutt for kriminologi og sosiologi ved det juridiske fakultet i Oslo og viser til at Kaufmann har mottatt stipendet for å forsøke å kunne gi et svar.
Artikkelen på instituttets nettside beskriver videre:
«For bare få tiår siden sendte norsk politi DNA-spor fra bare de mest alvorlige forbrytelsene for analyse. Etter DNA-reformen i 2008 ble det vanlig å sende inn DNA-spor fra de fleste åsteder der en kunne sikre slike spor. De kriminaltekniske hjelpemidlene og laboratorieutstyret har i årenes løp blitt stadig mer digitale.
I prosjektet “Digital DNA - The changing relationships between digital technologies, DNA and evidence” vil Kaufmann forske på hva som skjer når biologi, teknologi og bevis møtes».
Kriminaltekniske bevis
Kaufmann’s prosjekt vil analysere hvordan digital hardware, databaser, software og syntetisk biologi påvirker produksjonen av DNA-bevis.
– Tidligere forskning har sett på sosiale, juridiske og etiske sider ved slike nyvinninger. Prosjektet mitt ser mer grunnleggende på hvordan teknologi er med på å skape bevis. Den digitale revolusjonen innen naturvitenskapen skjer raskt. Vi har i for liten grad tatt oss tid til å reflektere over teknologiens rolle innen vitenskapelige prosedyrer. Mennesker, datamaskiner og software produserer kunnskap om DNA. Det skaper nye problemstillinger og felt som enda ikke er utforsket.
– Jeg kommer til å bruke mye tid i laboratorier, med IT-utviklere og politiet i de neste årene for å finne svar på disse praktiske, men også eksistensielle spørsmålene forteller Kaufmann på instituttets nettside.
Kaufmann’s prosjekt tar også for seg hvordan DNA, bevis og biologi er med på å forme digital innovasjon.
ERC gir stipend til de beste forskerne i Europa basert på deres idéer og vitenskapelige dyktighet. Det er andre gang at en forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) har fått en slik annerkjennelse fra Det europeiske forskningsrådet.
Prosjektet “Digital DNA - The changing relationships between digital technologies, DNA and evidence” er planlagt å begynne våren 2021.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.