Kjemper for rettighetene til funksjonshemmede og kronisk syke
Rettshjelpsordningene når ikke ut til grupper som sårt trenger juridisk bistand i tilstrekkelig grad. Det er erfaringen til rettighetssenteret for funksjonshemmede og kronisk syke.
Erfaringen fra faglig leder Live Kroknes Berg ved rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), er at behovet for hjelp er stort, og langt på vei udekket. FFO er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke, med i alt 84 tilknyttede medlemsorganisasjoner som totalt har over 335.000 medlemmer.
Juristen har spurt Kroknes Berg om situasjonen for rettighetssenteret, og brukernes behov. Senterets fire jurister opplever ofte det tunge ansvaret det er å måtte si nei til personer som trenger juridisk hjelp, av kapasitetshensyn.
– I hvilken grad mener du rettshjelpsordningene i Norge dekker opp behovet for rettshjelp for funksjonshemmede?
– Dagens rettshjelpsordninger dekker ikke behovet for rettshjelp for funksjonshemmede og kronisk syke i tilstrekkelig grad. Rettighetssenteret mottar rundt 1200 henvendelser årlig. Tallet sier bare noe om antall henvendelser vi behandler, ikke antall henvendelser vi kunne behandlet. Dette har nok bakgrunn i at vi har en begrenset åpningstid som er mandag til torsdag fra kl. 10 til 14. Hadde vi hatt åpent tilsvarende en arbeidsuke, ville naturligvis antall henvendelser økt, sier Kroknes Berg.
Hun forteller videre:
– Det er mange av våre klienter som ønsker at Rettighetssenteret enten går inn som fullmektig i en sak eller skriver støtteskriv. Ettersom vi er fire ansatte, som totalt utgjør 1,8 stilling, er vi nødt til å si nei i de aller fleste saker hvor vi får slike forespørsler. Vi opplever at det er mange som har behov for bistand i klagesaker.
Hun forteller at rundt 50 % av klientene som tar kontakt er funksjonshemmet eller kronisk syk. Pårørende står for rundt 37 % av henvendelsene. 6 % kommer fra tjenesteapparatet. I 2019 mottok Rettighetssenteret 1332 saker.
– Saksantallet har vært jevnt siden oppstart i 2003, men vi opplevde en økning i 2019 på 18 % sammenlignet med 2018. Det er vanskelig å si noe konkret om årsaken til økningen, sier Kroknes Berg.
Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her
– Dekningsområdet må utvides
Rettighetssenteret arbeider etter prinsippet hjelp til selvhjelp.
– Det innebærer å forklare regelverket, gi råd og argumenter i den enkelte sak og motivere til å stå på videre selv. For personer som henvender seg med komplekse problemstillinger eller som er i en vanskelig livssituasjon, er ikke dagens kapasitet tilstrekkelig til å ivareta brukerens interesser. Mange brukere gir tilbakemelding om at de ønsker mer bistand fra Rettighetssenteret enn det vi kan gi. Dette og den økte saksmengden i 2019, viser at det er et stort behov for rettshjelp blant funksjonshemmede og kronisk syke. Vi er av den oppfatning at rettshjelpen vi tilbyr både fremstår som nødvendig og sårt tiltrengt.
– Gjennom 20 år med rettshjelp, har vi ikke opplevd en nedgang i antall henvendelser, og det er foreløpig ingenting som tyder på at etterspørselen kommer til å avta.
– Er det behov for ansatte jurister i medlemsorganisasjonene i FFO, eller er de statlig finansierte rettshjelpstiltakene, som fri rettshjelp og fritt rettsråd tilstrekkelig?
– Nei, de statlig finansierte rettshjelpstiltakene er ikke tilstrekkelig. Rettshjelpsloven har for snevert dekningsområde. FFO har gjentatte ganger påpekt at det saklige dekningsområdet må utvides til å gjelde saker etter pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven og likestillings- og diskrimineringsloven, sier hun.
Kroknes Berg mener behovet for å kunne yte juridisk hjelp er stort rundt om i de 88 tilknyttede organisasjonene.
– Det ville vært nyttig med jurister i flere av FFOs medlemsorganisasjoner. Årsaken til dette er at FFO selv ser stor nytte i samarbeidet vi har mellom juristene og rådgiverne i interessepolitisk avdeling. Jurister i medlemsorganisasjonene vil gjøre organisasjonen mer rustet til å gi helhetlig veiledning ved at man har mer spesifikk kunnskap om den konkrete diagnosen og hvilke behov en slik diagnose utløser, sier Kroknes Berg som sier at Rettighetssenteret ikke har kapasitet til å gå dypt inn i enkeltsaker.
– Det må også påpekes at på grunn av at Rettighetssenteret er en førstelinjeinstans som gir råd og veiledning innledningsvis i en sak, så får vi sjelden tilbakemelding om utfallet i saken, sier hun.
Rettshjelpsutvalget
– Hvilke tanker gjør du deg om forslagene til rettshjelpsutvalget som nylig ble lagt frem?
– Vi har sett på forslagene som omhandler dekningsområde. Per nå kan vi si at vi er skuffet over at det saklige dekningsområdet ikke ble utvidet til saker etter pasient- og brukerrettighetsloven, likestillings- og diskrimineringsloven og opplæringsloven, sier juristen og rettighetssenterets faglige leder.
Hun legger til at Rettighetssenteret for første gang mottok statlige tilskudd i 2020.
– Før den tid registrerte vi at ingen rettshjelpstiltak som retter seg mot funksjonshemmede og kronisk syke uavhengig av organisasjonsmedlemskap, mottok støtte fra Statens sivilrettsforvaltning for å drive rettshjelp. FFO mener at funksjonshemmede og kronisk syke har et særskilt behov for rettshjelp, og at et slikt tilbud var sårt tiltrengt, sier hun.
Kroknes Berg kan fortelle følgende om senteret:
– Rettighetssenterets styrke er at juristene ved senteret arbeider innenfor et bredt fagområde, har kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter, i tillegg til kompetanse og erfaring om hvordan det er å leve med funksjonshemming og kronisk sykdom. Våre jurister kan veilede om helheten i situasjonen for den som tar kontakt og se de ulike rettighetene og mulighetene i sammenheng.
– Rettighetssenteret bistår med å identifisere innenfor hvilket fagområde problemet hører hjemme og gir hjelp ut fra dette. Hvis en klient tar kontakt angående uføretrygd, så kan vi identifisere at det er flere problemområder enn bare Nav. Det kan blant annet være kommunehelsetjenester. Vi har også mulighet til å ta unna en del saker der det ikke er behov for advokatbistand, men veiledning, sier Kroknes Berg.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.