Rapport: Bruk av omvendt voldsalarm øker, men mulig motvilje i politiet
Omvendt voldsalarm tas i bruk i økende grad i Norge, viser ny NOVA-rapport. Men rapporten inneholder også informasjon om en mulig motvilje i politiet, og særlig innen påtale, mot å bruke straffereaksjonen.
I en e-post til alle landets statsadvokater understreker og gjentar riksadvokat Jørn S. Maurud at påtalemyndigheten skal være en pådriver for bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll, som er den eksakte benevnelsen på omvendt voldsalarm (OVA).
I brevet viser riksadvokaten til den nye NOVA-rapporten, «Omvendt voldsalarm» En evaluering av kontaktforbud med elektronisk kontroll (straffeloven § 57) i saker om vold i nære relasjoner. Evalueringen bygger på 19 intervjuer med straffesaksaktører, påtalejurister/påtaleansvarlige, SARA-/familievoldskoordinatorer, fag- og opplæringsansvarlige i distriktene, representanter fra kriminalomsorgen og fra et krisesenter.
Få saker – stor økning
Bruken av omvendt voldsalarm har vist seg å være et langt lerret å bleke, og mange har påpekt at det har tatt svært lang tid uten at straffereaksjonen er tatt i bruk i stort omfang.
Bruken av omvendt voldsalarm gjør at voldsutøvere som forfølger andre, ofte tidligere ektefeller og kjærester, får en gps påmontert slik at politiet blir varslet dersom voldsutøveren beveger seg inn i et geografisk område som vedkommende har fått rettslig forbud mot å oppholde seg i. Noe som gjør at voldsofre kan føle større trygghet mot å bli oppsøkt av voldsutøveren i disse definerte geografiske områdene.
I NOVA-rapporten går det frem at det per 16. september i år var lagt ned påstand om OVA i 32 saker. For hele 2019 var tallet 17, mens det i 2018 ble lagt ned slik påstand i kun fire saker.
– Svært gledelig
“Det er svært gledelig at kunnskapen, oppmerksomheten og bruken av denne reaksjonen nå ser ut til å bre om seg. Samtidig er det fortsatt slik at bruken varierer betydelig mellom politidistriktene”, skriver Maurud til statsadvokatene.
Riksadvokaten har også oversendt NOVA-rapporten til statsadvokatene, og skriver at den er interessant lesning som gir god oversikt. Han understreker at påtalemyndigheten i 2020 skal være en pådriver for bruk av OVA.
Det innebærer i praksis at påtalejuristen i nærmere angitte saker skal vurdere om kontaktforbud med elektronisk kontroll er en aktuell reaksjon, initiere de nødvendige forberedelser, og utforme og nedlegge eventuell påstand om slik reaksjon.
“Den innledende vurderingen må foretas tidlig slik at en så vidt mulig unngår at forberedelsen av straffepåstanden forsinker saksbehandlingen”, skriver riksadvokaten.
– Jeg lurer på hvordan vi skal få dette til å gli
Maurud viser til sitat i rapporten av en påtaleleder som har erfaring med reaksjonen:
“For påtale er ikke OVA den helt store biten, det er mer at man skal være oppmerksom og legge opp etterforskningen i forhold til om det er aktuelt med OVA, og man må besvare om det har vært gjort hvis domstolen tar det opp eller foreslår det på eget initiativ. Etterforskerne må ta inn et nytt element, i forhold til hva dette vil bety for vedkommende når det gjelder jobb og nettverk. Det behøver ikke være en svær bøyg for påtale, det faller inn under den vurderingen som man må gjøre i enhver sak. Forskjellen her er at man må tenke på det allerede på startstreken av etterforskningen.”
Riksadvokaten fremhever også et annet sitat i rapporten, der en familievoldskoordinator uttaler:
«Jeg lurer på hvordan vi skal få dette til å gli. Jeg ser opplæring av de som jobber med SARA (Spousal Assault Risk Assesment Guide, red.anm.) som viktig, sånn at de kan spille inn. Men jeg opplever ikke mye vilje, for å si det rett ut. Det handler om at det er mange som er neddynget i jobb, og at vi ikke vet helt hva det handler om, dette er nytt. Det er veldig understreket fra høyeste hold at det skal brukes, og vi har også hatt det oppe på påtalemøte.
Jeg opplever at det er motstand, særlig hos de som får en ekstra oppgave. Dette gjelder særlig påtale, de opplever at dette er noe nytt, og at det er en tilleggsbelastning. Det går på ressurser. Men det må avmystifiseres hvor komplisert det er.»
– Meget klare styringssignaler
Riksadvokaten skriver at straffeloven og føringene i mål- og prioriteringsrundskriv til sammen gir “meget klare styringssignaler til påtalemyndigheten om at denne reaksjonen skal vurderes i aktuelle saker”.
På riksadvokatens hjemmeside skriver embetet:
“Evalueringsrapporten fra velferdsinstituttet NOVA viser at OVA kan ha en avskrekkende effekt både overfor de som idømmes OVA, men også overfor andre potensielle voldsutøvere. Det at selve straffetrusselen ser ut til å ha effekt, tyder på at det ligger et forebyggende og uutnyttet potensiale i selve ordningen. Det er også indikasjoner på at ordningen oppleves som et godt beskyttelsestiltak av fornærmede, at den øker fornærmedes livskvalitet og handlingsrom.”
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.