Tuva Bønke Grønning

Tuva Bønke Grønning

Journalist

Artikler av skribenten

Kristine Helen Korsnes, prodekan utdanning UiT. (Foto: UiT)

– Når man først har gått inn for å endre gradsforskriften savner jeg en nærmere utredning. Hva er behovet?

Hvordan skal de tre juridiske fakultetene håndtere konkurranse fra nye masterutdanninger? Og hva er det viktigste de ferske juristene står igjen med etter endt utdanning? Vi tok en prat med dekanene for utdanning og studier ved UiT, UiB og UiO.

- Kvinnelige jurister har klart mindre back-up hjemme enn mannlige jurister

Juristforbundets kvinneutvalg holdt frokostmøte med temaet: Bremser barn karrieren for kvinnelige jurister?

Foto: Kim E. Andreassen / UiB

Vil bort fra monolog­pregede jus­forelesninger

Med midler fra Diku startet Universitetet i Bergen i år opp med et treårig prosjekt som skal gi mindre monologpreget kunnskapsoverføring og mer aktive jusstudenter.

Transparency International: Domstolene i Norge har høyest tillit

Kun to prosent av norske innbyggere tror «de fleste» i domstolene og rettsvesenet er involvert i korrupsjon. I EU-landene er prosentandelen 14. 

Illustrasjon: iStock

Karriereveileder: - Forventer større turnover i etterkant av pandemien

Pandemien har vist at jurister stort sett kan gjøre jobben fra hvor som helst, og hvis fleksibiliteten forsvinner, er terskelen for å søke seg bort lav, mener karriererådgiver Inger-Christine Lindstrøm.

Munkholmen ble på 1600- og 1700-tallet brukt som statsfengsel. (Foto: Justismuseet

Fengselshistorie: Fra bøter og pisk til tukthus og fengsel

Først på 1600-tallet begynte man i Norge å sperre inne eller holde dømte forbrytere fanget, men motstanden i befolkningen var stor. Det var nemlig kostbart å skulle stå for mat til fangene, varme og vakthold, noe som ofte ble lensmannens oppgave.

Hjelper domfelte etter soning: Opplever lite interesse i samfunnet for innsattes rettigheter

Personer som skal sone i norske fengsler får altfor lite informasjon om egne rettigheter og vet ofte ikke hvordan man klager verken til Kriminalomsorgen eller fengselslegen, mener organisasjon som jobber med å hjelpe innsatte tilbake til samfunnet etter løslatelse.

Illustrasjonsfoto (Foto: iStock)

Juristmødre tar kortest mammaperm

Mens juristfedrene i offentlig forvaltning tar litt lenger pappaperm enn gjennomsnittet, ifølge SSB-analyse. 

– Vi har tro på at fleksibilitet knyttet til hjemmekontor vil gi økt tilfredshet, uten at det reduserer effektiviteten – snarere tvert imot

Hos Thommessen var hjemmekontor unntaket, og i april 2020 sa managing partner Sverre Tyrhaug at 190 advokater på hjemmekontor fungerte overraskende bra. Nå planlegger de den nye arbeidshverdagen. 

- Før var vi skeptiske til mye hjemme­kontor, blant annet at det kunne gå ut over samhandlingen og arbeidsmiljø

Hos NAV har leder Anne-Louise Nore gode erfaringer med jurister på hjemmekontor, men gleder seg til å se de ansatte litt oftere fremover.

Mria Hessen Jacobsen

- Vi kan ikke la folk sitte innelåst 22 timer per døgn. Folk blir psykotiske av det, det er bare ikke greit

Etter en konferanse om isolasjon satte i 2014 Maria Hessen Jacobsen det hun kaller et «hårete» mål for sin karriere: Innen hun blir pensjonist skal bruk av isolasjon i norske fengsler være avskaffet.

Hannah Brænden vant UiOs bærekraftpris. Foto: Zoha Shima Høegh-Omdal Saatchi / UiO

Vinner av UiO bærekraft­pris: - Klimaet og et levelig miljø danner på mange måter grunnlaget for realiseringen av alle de andre menneske­rettighetene

Jusstudent Hannah Brænden vant UiOs bærekraftpris med masteroppgave om The right to life in a changing climate

Hallvard Øren er leder i Juristforbundets

– Det blir en utfordring å rekruttere og å holde på gode jurister

Statens lønnspolitikk: Hallvard Øren mener landets statsforvaltere mister gode jurister.

Foto: André Kvalvågnes

Barnevern: – Arbeidet kommunene gjør er helt avhengig av hvilke saker de får inn og det er veldig stor variasjon mellom kommunene

Professor Karl Harald Søvig ved det juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen sitter i et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak for å bedre kvaliteten og rettssikkerheten i barnevernet.  

– Vi ser mye fokus på «meg»

Kristine Lloyd i Haavind sier de i tillegg til karakterer vektlegger andre faktorer som relevant arbeidserfaring, interesse og motivasjon for deres fag- og bransjesatsninger, kommersielle evner og personlige egenskaper. Utenomfaglige verv, språkkunnskaper og internasjonal erfaring teller også positivt. 

– Viktig at søknaden har god struktur og et godt språk

Celine Løyning Aasheim i Help opplever at mange blir litt overrasket over spørsmål om verdier.

– I staten må vi strengt forholde oss til utlysnings­teksten som er utgangs­punkt for videre vurdering

Grete Hamran i Skatteetaten sier søkeren lett kan havne i nei-bunken dersom vedkommende ikke har lest søknaden godt, og derfor ikke klarer å vise hvilken kompetanse og kvalifikasjoner vedkommende har som kan være relevant for akkurat denne stillingen.

Mener det er vanskeligere å nå frem til hjelpe­trengende barn fordi barne­vernet får mange grunnløse meldinger

Jusprofessor Bente Ohnstad har skrevet bok om at meldeplikten til barnevernet ofte tolkes feil, og mener barnevernet må bruke unødvendige ressurser samtidig som familier føler seg invadert og mister tilliten til dem. Og kanskje hindrer dette at de barna som virkelig trenger hjelp får det. Flere jurister i kommunen kan være noe av løsningen, tror hun.

– Ser overraskende ofte søknader med feil firma­navn som tydelig bærer preg av å være en standard­tekst

Det kan gi et dårlig førsteinntrykk og er ikke det beste utgangspunktet i en jobbsøknad, mener Merete Williams Berge i BAHR.

– Vær poengtert, ikke bedriv ordgyteri

Husk at arbeigsgiver alltid går gjennom CV-en, så det kan være lurt å unngå gjentakelser i søknadsbrevet, påpeker Håkon Hertzberg i NAV.

Sider