Tuva Bønke Grønning
Tuva Bønke Grønning
Artikler av skribenten
– Når man først har gått inn for å endre gradsforskriften savner jeg en nærmere utredning. Hva er behovet?
Hvordan skal de tre juridiske fakultetene håndtere konkurranse fra nye masterutdanninger? Og hva er det viktigste de ferske juristene står igjen med etter endt utdanning? Vi tok en prat med dekanene for utdanning og studier ved UiT, UiB og UiO.
- Kvinnelige jurister har klart mindre back-up hjemme enn mannlige jurister
Juristforbundets kvinneutvalg holdt frokostmøte med temaet: Bremser barn karrieren for kvinnelige jurister?
Vil bort fra monologpregede jusforelesninger
Med midler fra Diku startet Universitetet i Bergen i år opp med et treårig prosjekt som skal gi mindre monologpreget kunnskapsoverføring og mer aktive jusstudenter.
Transparency International: Domstolene i Norge har høyest tillit
Kun to prosent av norske innbyggere tror «de fleste» i domstolene og rettsvesenet er involvert i korrupsjon. I EU-landene er prosentandelen 14.
Karriereveileder: - Forventer større turnover i etterkant av pandemien
Pandemien har vist at jurister stort sett kan gjøre jobben fra hvor som helst, og hvis fleksibiliteten forsvinner, er terskelen for å søke seg bort lav, mener karriererådgiver Inger-Christine Lindstrøm.
Fengselshistorie: Fra bøter og pisk til tukthus og fengsel
Først på 1600-tallet begynte man i Norge å sperre inne eller holde dømte forbrytere fanget, men motstanden i befolkningen var stor. Det var nemlig kostbart å skulle stå for mat til fangene, varme og vakthold, noe som ofte ble lensmannens oppgave.
Hjelper domfelte etter soning: Opplever lite interesse i samfunnet for innsattes rettigheter
Personer som skal sone i norske fengsler får altfor lite informasjon om egne rettigheter og vet ofte ikke hvordan man klager verken til Kriminalomsorgen eller fengselslegen, mener organisasjon som jobber med å hjelpe innsatte tilbake til samfunnet etter løslatelse.
Juristmødre tar kortest mammaperm
Mens juristfedrene i offentlig forvaltning tar litt lenger pappaperm enn gjennomsnittet, ifølge SSB-analyse.
– Vi har tro på at fleksibilitet knyttet til hjemmekontor vil gi økt tilfredshet, uten at det reduserer effektiviteten – snarere tvert imot
Hos Thommessen var hjemmekontor unntaket, og i april 2020 sa managing partner Sverre Tyrhaug at 190 advokater på hjemmekontor fungerte overraskende bra. Nå planlegger de den nye arbeidshverdagen.
- Før var vi skeptiske til mye hjemmekontor, blant annet at det kunne gå ut over samhandlingen og arbeidsmiljø
Hos NAV har leder Anne-Louise Nore gode erfaringer med jurister på hjemmekontor, men gleder seg til å se de ansatte litt oftere fremover.
- Vi kan ikke la folk sitte innelåst 22 timer per døgn. Folk blir psykotiske av det, det er bare ikke greit
Etter en konferanse om isolasjon satte i 2014 Maria Hessen Jacobsen det hun kaller et «hårete» mål for sin karriere: Innen hun blir pensjonist skal bruk av isolasjon i norske fengsler være avskaffet.
Vinner av UiO bærekraftpris: - Klimaet og et levelig miljø danner på mange måter grunnlaget for realiseringen av alle de andre menneskerettighetene
Jusstudent Hannah Brænden vant UiOs bærekraftpris med masteroppgave om The right to life in a changing climate.
– Det blir en utfordring å rekruttere og å holde på gode jurister
Statens lønnspolitikk: Hallvard Øren mener landets statsforvaltere mister gode jurister.
Barnevern: – Arbeidet kommunene gjør er helt avhengig av hvilke saker de får inn og det er veldig stor variasjon mellom kommunene
Professor Karl Harald Søvig ved det juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen sitter i et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak for å bedre kvaliteten og rettssikkerheten i barnevernet.
– Vi ser mye fokus på «meg»
Kristine Lloyd i Haavind sier de i tillegg til karakterer vektlegger andre faktorer som relevant arbeidserfaring, interesse og motivasjon for deres fag- og bransjesatsninger, kommersielle evner og personlige egenskaper. Utenomfaglige verv, språkkunnskaper og internasjonal erfaring teller også positivt.
– Viktig at søknaden har god struktur og et godt språk
Celine Løyning Aasheim i Help opplever at mange blir litt overrasket over spørsmål om verdier.
– I staten må vi strengt forholde oss til utlysningsteksten som er utgangspunkt for videre vurdering
Grete Hamran i Skatteetaten sier søkeren lett kan havne i nei-bunken dersom vedkommende ikke har lest søknaden godt, og derfor ikke klarer å vise hvilken kompetanse og kvalifikasjoner vedkommende har som kan være relevant for akkurat denne stillingen.
Mener det er vanskeligere å nå frem til hjelpetrengende barn fordi barnevernet får mange grunnløse meldinger
Jusprofessor Bente Ohnstad har skrevet bok om at meldeplikten til barnevernet ofte tolkes feil, og mener barnevernet må bruke unødvendige ressurser samtidig som familier føler seg invadert og mister tilliten til dem. Og kanskje hindrer dette at de barna som virkelig trenger hjelp får det. Flere jurister i kommunen kan være noe av løsningen, tror hun.
– Ser overraskende ofte søknader med feil firmanavn som tydelig bærer preg av å være en standardtekst
Det kan gi et dårlig førsteinntrykk og er ikke det beste utgangspunktet i en jobbsøknad, mener Merete Williams Berge i BAHR.
– Vær poengtert, ikke bedriv ordgyteri
Husk at arbeigsgiver alltid går gjennom CV-en, så det kan være lurt å unngå gjentakelser i søknadsbrevet, påpeker Håkon Hertzberg i NAV.