- Kvinnelige jurister har klart mindre back-up hjemme enn mannlige jurister
Juristforbundets kvinneutvalg holdt frokostmøte med temaet: Bremser barn karrieren for kvinnelige jurister?
Kjønnsforskjellene i lønn blant jurister øker når juristene får barn, viser en undersøkelse Juristforbundets kvinneutvalg gjennomførte tidligere i år.
Tallene i undersøkelsen viste at kvinnelige og mannlige jurister uten barn tjener mer likt i 2020 enn i 2007. Kvinners andel av menns lønn i denne gruppen har økt fra 88 prosent i 2007 til 98 prosent i 2020.
Det er altså når barna kommer at lønnsforskjellene oppstår, og her har tallene gått motsatt vei:
- Kvinnelige jurister med ett barn tjente i 2020 86 prosent av det en mannlig jurist med ett barn gjorde. I 2007 var tallet 97 prosent.
- Kvinnene med to barn tjente 78 prosent av lønna til en mann med to barn. I 2007 var prosentandelen 82.
- Kvinnene med tre barn eller flere tjente 65 prosent av det menn med tre eller flere barn tjente. I 2007 var andelen 76 prosent.
Bramser barn karrieren?
“Bramser barn karrieren for kvinnelige jurister?” var spørsmålet da Juristforbundet holdt frokostmøte om temaet og la frem noen av funnene fra rapporten fredag morgen.
Likestillingsforsker Sigtona Halrynjo, som utarbeidet rapporten, presenterte funnene, mens leder for Juristforbundets kvinneutvalg, Farah Ali, Dyveke Hamza, tidligere direktør i advokatfirmaet Haavind og Ina Annett Grunnvåg, fungerende nestleder i Juristforbundet Privat møttes til paneldebatt etterpå.
Debatten ble ledet av Heidi Fuglesang, advokat i Norges Rederiforbund.
- Kvinnelige jurister har klart mindre back-up hjemme enn mannlige jurister, var et av poengene Halrynjo trakk frem under presentasjonen.
Farah Ali kaller funnene i undersøkelsen skuffende og urovekkende.
- Hva kan man gjøre? Undersøkelsen viser at endringen dessverre ikke kommer av seg selv.
Ina Annett Grunnvåg påpeker at det var spesielt skuffende at ikke den yngre generasjonen beveger seg i “riktig retning.”
- Jeg tror kjernen i problemet er sammensatt og det er vanskelig å finne en fasit. Rapporten gir inntrykk av hva deler av problemet er, og blant annet ser lengden på permisjon ut til å være avgjørende. Rapporten synliggjør store forskjeller hjemme, og ulike forutsetninger hjemme gir ulike forutsetninger på jobb.
Grunnvåg mener fedrekvoteregulering har fungert, men forteller at når hun snakker med advokater og jurister om mer regulering, er det delte meninger.
- Det handler om likestilling, men også om frihet til å ta egne valg.
Hun mener det er et problem at mange kvinnelige advokater opplever å miste viktig tid i karrieren, også før og etter en permisjon.
- Mange opplever å miste et halvt år i forveien når de blir faset ned, og også tid i etterkant når det tar tid å komme seg tilbake, sier hun.
Frokostmøtet kan ses i opptak her.
- Savner at mennene går i bresjen
Farah Ali tar til orde for mer regulering, og mener frivilligheten ikke har fungert.
- Frivilligheten er ikke så frivillig. Noen ganger må det mer regulering til for å komme i mål, sier hun.
Når Heidi Fuglesang spør Dyveke Hamza om hvordan det var å komme inn i advokatbransjen, svarer Hamza at det var “som å skru tiden tilbake”.
- Jeg kom fra et offensivt konsuletmiljø hvor alle var ansvarlig for egen inntjening. Da regulerer litt av spørsmålet om permisjon seg selv. Jeg kom inn i en bransje med masse menn på toppen, hvor det ikke var en balanse. Vi ser det her i dag - hvor er mennene? spør hun og sikter til at det var overvekt av kvinner på frokostmøtet.
- Jeg savner at mennene går i bresjen og tar litt ansvar. Det har jeg ennå tilgode å se i advokatbransjen. Vi må mobilisere mennene mer, det er delvis de som sitter med nøkkelen.
Farah Ali sa at hun opplever at mange tror kvinnene velger andre stillinger selv, og at de hadde kunnet bli partnere om de ønsket. Hun mener det ikke er slik, og peker på at menn og kvinner ofte starter med like ambisjoner, men at kvinnene oftere taper “kampen på hjemmebane” og at de har logistikkansvaret hjemme.
- Det som er underkommunisert er hvor viktig det er å vinne diskusjonen hjemme. Det handler ikke om å ikke kunne være hjemme med et sykt barn én gang, men å ikke ende opp som den som gjør det hver gang. Vi må bli flinkere til å lukke øynene for det som skjer hjemme. Når jeg er borte er det en pappa der som passer på, og det går helt fint.
Ina Annett Grunnvåg sier hun kjenner seg igjen i resultatene i undersøkelsen, og opplever at et mindretall av advokatene og juristene hun kjenner har en lik eller omvendt fordeling hjemme.
Hun peker også på at noen kjennetegn ved advokatbransjen er utfordrende å kombinere med familieliv med små barn.
- Inntjeningskravene er høye, det er en kultur for å jobbe mye og en forventning om tilgjengelighet utenom arbeidstid.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.