Transparency International: Domstolene i Norge har høyest tillit
Kun to prosent av norske innbyggere tror «de fleste» i domstolene og rettsvesenet er involvert i korrupsjon. I EU-landene er prosentandelen 14.
Domstolene i Norge kommer godt ut i det ferske korrupsjonsbarometeret fra Transparency International.
- Befolkningen i Norge har høyere tillit til myndighetene enn innbyggerne ellers i Europa har. Men det er også grunn til å være på vakt, – det høye tillitsnivået i Norge må ikke bli en sovepute i antikorrupsjonsarbeidet, skriver organisasjonen på sine sider i forbindelse med lanseringen av rapporten.
Barometeret er verdens største kartlegging av innbyggernes oppfatninger om og egne erfaringer med korrupsjon. Generelt har den norske befolkningen høy tillit til myndighetene, og domstolene nyter høyest tillit, mens kommunene havner nederst.
Domstolene i de nordiske landene skårer høyere på tillitt enn EU-landene samlet uten Norden. Norge troner på topp, etterfulgt av Finland, Danmark og så Sverige.
På spørsmål om «hvor stor tiltro har du til at domstolene gjør en god jobb i Norge?» svarer kun én prosent at de ikke har noen tiltro i det hele tatt. Fem prosent svarer ganske liten, mens 55 prosent svarer ganske stor. 37 prosent svarer at de har svært stor tillitt til at domstolene gjør en god jobb.
Befolkningen i EU-landene oppfatter at korrupsjonsnivået er høyere enn befolkningen i Norge gjør. I EU-landene svarer 11 prosent at de ikke har tillit i det hele tatt til domstolene, men 23 prosent svarer at de har ganske liten tillit.
Innbyggerne har også fått spørsmål om «hvor mange av følgende personer i Norge tror du er involvert i korrupsjon». Når det gjelder domstol/rettsvesen svarer 48 prosent «ingen», mens 46 prosent svarer «noen». Kun to prosent svarer «de fleste».
Til sammenligning svarer 78 prosent at de tror noen i kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon. Her svarer 12 prosent «ingen», mens sju prosent svarer «de fleste».
I EU-landene totalt svarer 14 prosent at de tror «de fleste» i domstoler og rettsvesen er involvert i korrupsjon.
Videre spør også barometeret om hvor ofte innbyggerne har brukt personlige forbindelser for å få den tjenesten de hadde behov for. Her svarer kun én prosent at det har skjedd én eller to ganger i domstolene, men 99 prosent svarer aldri.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.