– I staten må vi strengt forholde oss til utlysningsteksten som er utgangspunkt for videre vurdering
Grete Hamran i Skatteetaten sier søkeren lett kan havne i nei-bunken dersom vedkommende ikke har lest søknaden godt, og derfor ikke klarer å vise hvilken kompetanse og kvalifikasjoner vedkommende har som kan være relevant for akkurat denne stillingen.
Vi har stilt fem arbeidsgivere spørsmål om hva de ser etter i en CV når de skal ansette jurister.
Grete Hamran er seniorrådgiver i Skatteetaten hvor hun jobber med rekruttering og ansettelsesprosesser. Sammen med noen andre ledere som rekrutterer jurister har hun svart på spørsmålene.
Hva ser du/dere etter i en søknad?
– Når vi lyser ut en stilling har vi vurdert hvilken kompetanse vi trenger. Vi innarbeider derfor noen kvalifikasjonskrav i utlysningen som kandidaten må eller bør oppfylle. Når vi går gjennom søknadene forsøker vi derfor å finne de kandidatene som vi mener oppfyller disse kravene best mulig. Kandidater som på en god måte klarer å underbygge hvorfor de oppfyller kravene i utlysningsteksten gjennom søknad og CV, vil bli med videre i prosessen.
Hva bør unngås i en søknad/CV? Er det noen gjengangere som fort gjør at man havner i «nei-bunken»?
– Søkeren havner i nei-bunken hvis vedkommende ikke oppfyller kravene vi har satt i utlysningen. Hvis vi for eksempel har satt som et absolutt krav at du har en viss type utdannelse eller erfaring, vil søkere uten relevant utdannelse eller erfaring havne i nei-bunken.
– Søkeren havner nok også ofte i nei-bunken dersom vedkommende ikke har lest søknaden godt, og derfor ikke klarer å vise oss hvilken kompetanse og kvalifikasjoner vedkommende har som kan være relevant for akkurat denne stillingen. Søknaden kan også fort havne i nei-bunken hvis søknaden er full av skrivefeil og dårlig språk.
– I staten må vi strengt forholde oss til utlysningsteksten som er utgangspunkt for videre vurdering opp mot kvalifikasjonsprinsippet, jf. Statsansatteloven § 3.
Hvor mye vekt legger dere på karakterer fra studiene?
– Når vi skal ansette nye medarbeidere setter vi ofte som krav at kandidaten må ha gode faglige kunnskaper, godt faglig skjønn og god skriftlig og muntlig fremstillingsevne eller lignende. Dersom vi søker etter erfarne medarbeidere, vil de ofte kunne vise at de oppfyller slike krav gjennom den arbeidserfaringen de har og referanser. Karakterer er da ofte ikke så relevant å vektlegge.
– Dersom søkeren er nyutdannet, eller mangler relevant erfaring, er derimot karakterer viktigere for å kunne vurdere om søkeren oppfyller slike krav.
Når kandidaten er et steg videre og møter til intervju – hva legges vekt på under intervjuet?
– Det er viktig for oss å få en mer inngående kunnskap om kandidatens erfaring, kompetanse og personlige egenskaper vi har etterspurt i utlysningen. I intervjuet kan vi få bekreftet og utfylt informasjonen som står i søknaden, for eksempel ved at vi ber søkeren om konkrete eksempler som kan belyse kvalifikasjoner og/eller det søkeren selv har skrevet i søknaden sin.
– Dersom søkeren er godt forberedt i intervjuet og trekker frem relevante eksempler er det enklere for oss å vurdere om søkeren faktisk oppfyller kravene vi har satt i utlysningen, og skille kandidater fra hverandre.
– Vi har som utgangspunkt en strukturert intervjuguide med spørsmål tilpasset erfaring, kompetanse og personlige egenskaper vi har etterspurt i utlysningsteksten.
– Vi har også god erfaring med å bruke enkle caser under intervjuet. Kandidaten kan gjennom casen vise både faglig kunnskap, hvordan vedkommende tilnærmer seg en problemstilling og resonnerer. Det gir oss verdifulle innspill til vår vurdering.
Bruker dere personlighetstester i forbindelse med ansettelser? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Der det er hensiktsmessig bruker vi en eller flere verktøy for vurdering; personlighetstester, evnetester og case. På lederstillinger bruker vi alltid personlighetstest og case som et minimum for å belyse kandidatens lederegenskaper.
– En personlighetstest er selvrapporterende og det kandidaten svarer er det vi får i en rapport. Dette gir oss mulighet til å gå dypere inn på spørsmål rundt personlige egenskaper vi ønsker i jobben, se potensialet og hvilke refleksjoner kandidaten gjør rundt egen atferd.
– Situasjoner hvor vi velger ikke å bruke personlighetstest kan være f.eks. stillinger for nyutdannede hvor kandidatene ikke kan svare ut i særlig grad sin atferd i jobbsammenheng. Her finnes det andre tester som kan passe bedre.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.