Juristmødre tar kortest mammaperm
Mens juristfedrene i offentlig forvaltning tar litt lenger pappaperm enn gjennomsnittet, ifølge SSB-analyse.
En ny analyse gjort av Statistisk Sentralbyrå viser at akademikermødre tar relativt kort permisjon, og at juristmødre tar aller færrest dager.
«Mødre i juridiske yrker har et gjennomsnitt på 191 dager med foreldrepenger, mens mødre i flere av de andre store akademiske yrkene ligger på rundt 195 dager, som er godt under gjennomsnittet for alle mødre på 204 dager» skriver Maria Engvik og Malin Pettersen i analysen.
De skriver videre at juristmødre i privat sektor i gjennomsnitt tar ut sju dager kortere permisjon enn juristmødre i offentlig forvaltning.
«Ifølge Nordberg (2019: 86–88, 90) kan dette sees i sammenheng med at kunderelasjoner og inntekt er viktige forutsetninger for blant annet å bli partner i et privat advokatfirma, og opp til den enkelte å ivareta. I offentlig forvaltning har ikke fraværet like store konsekvenser.»
«I gjennomsnitt har mor 78,4 prosent av foreldrepengeperioden blant par som fikk barn i 2017 der begge foreldrene er lønnstakere og har foreldrepengeuttak.»
Det påpekes i analysen at fordelingen mellom foreldrene er likere, når mor og/eller far har et akademikeryrke
Høye ambisjoner
- At juristmødrene tar mindre permisjon enn gjennomsnittet – betyr det at juristfedrene tar mer? spør Farah Ali.
Hun er advokat og juridisk sjef i NITO og leder for Juristforbundets kvinneutvalg.
- Hvis vi bare tenker på kvinnene og deres karriere her, så tenker jeg at tallene betyr at kvinnelige jurister tar bevisste valg. Det tenker jeg er bra, sier hun.
Ali trekker frem en større undersøkelse kvinneutvalget gjennomførte tidligere i år, som blant annet viser at juristmødre har høye ambisjoner om karriere, noe hun tror gjenspeiles i kortere permisjoner.
- Men tiden når man kommer tilbake på jobben og hvordan man kombinerer jobb og familieliv er vel så viktig. Vi vet at mange juristmødre bytter jobb når de får sitt andre barn.
Undersøkelsen viste også at lønnsforskjellen mellom mannlige og kvinnelige jurister øker når de får barn, og at den bare blir tydeligere jo flere barn juristene får.
Juristfedre
For fedre som fikk barn i 2017 og som var lønnstaker innenfor yrkesgruppen «Juridiske yrker» er den gjennomsnittlige lengden på foreldrepengeperioden 60 dager.
Til sammenligning er gjennomsnittet for alle lønnstakerfedrene i 2017-kohorten 56 dager. Det er i kategorien “akademiske yrker”, hvor yrkesgruppen “juridiske yrker” også inngår, at mennene tar lengt permisjon, ifølge SSB-analysen.
Malin Pettersen i SSB forklarer at det er uttaket til fedrene i offentlig forvaltning som trekker opp snittet for denne yrkesgruppen. Snittene er beregnet med foreldre med uttak av foreldrepenger som utgangspunkt. Det vil si at de som ikke tok foreldrepenger i det hele tatt ikke er med i grunnlaget.
- Vi har bare sett på lønnstakere, for det er for disse vi har informasjon om yrke. Selvstendig næringsdrivende er dermed utelatt. En del jurister er selvstendig næringsdrivende, og deres uttak av foreldrepermisjon er ikke medregnet i våre tall. Vi skriver imidlertid i artikkelen om at selvstendig næringsdrivende foreldre tar sjeldnere og kortere permisjon, og særlig gjelder dette fedrene.
Innenfor yrkesgruppen «juridiske yrker» finner vi yrkene «jurister og advokater», «dommere» og «andre juridiske yrker».
Generelt viser også analysen at høyere inntekt hos mor samvarierer med en kortere periode med betalt permisjon.
- Viktig å komme raskt tilbake
Farah Ali tror en del juristmødre, og juristfedre, i privat sektor kunne tenke seg å ta lengre permisjon, men at det oppleves som vanskelig på grunn av kunder og relasjoner som må vedlikeholdes.
- Har man lagt opp et løp hvor man sikter på å bli partner for eksempel, vil det for de fleste være viktig å komme raskt tilbake.
Ali mener imidlertid at å opprettholde kontakt med arbeidsplassen og unngå å miste kunder bør kunne la seg gjøre, men at det må dannes aksept for at det er slik for både menn og kvinner.
- Og da må mennene også ta permisjon.
Advokatbladet skriver torsdag om en undersøkelse Equality check i samarbeid med Advokatforeningen har gjennomført hvor de har undersøkt “i hvilken grad kultur, mangfold og like muligheter oppleves i Advokatforeningen.”
Der kommer det blant annet frem at 32 prosent av kvinnene fra 35 til 44 år opplever at det ikke er like muligheter på arbeidsplassen, at 24 prosent opplever ubevisst diskriminering, og at over halvparten av kvinnene mener det er vanskelig å ta ut foreldrepermisjon.
- Den problemstillingen trodde jeg vi var ferdig med, sier LO-advokat Tina Storsletten Nordstrøm, som leder Advokatforeningens mangfoldsutvalg til Advokatbladet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.