Undersøkelse: Kjønnsforskjeller i lønn øker når jurister får barn
Nyutdannede jurister starter ganske likt når det gjelder lønn, men gapet mellom menn og kvinner oppstår når de får barn. Selv om både menn og kvinner har like ambisjoner og likestilte idealer, drar mennene fra på inntekt og har høyere stillinger.
Det er likestillingsforsker Sigtona Halrynjo som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra kvinneutvalget i Juristforbundet. Halrynjo skrev i 2010 en doktorgrad med data fra blant annet 1198 jurister hentet inn i 2007. Der så hun blant annet på hvor i karriereløpet menn rykker fra kvinnene, og hvilke ønsker og ambisjoner de har i starten av karrieren.
Juristforbundets kvinneutvalg hadde et ønske om å se på hvordan utviklingen har vært siden forrige undersøkelse.
Juristenes faglige ambisjoner og lønns/statusvariabler holder seg på omtrent samme nivå som ved forrige undersøkelse. Ni av ti jurister foretrekker også et likestilt arbeid-familie-ideal for en småbarnsfamilie der mor og far jobber like mye og deler likt på ansvaret hjemme.
- Man starter med like idealer og ambisjoner, men så skjer det noe når barna kommer. De juristmødrene som har mest ansvar på hjemmebane og som har «trappet ned» karrieremessig er også de som er minst fornøyd, forteller Farah Ali, som er leder av kvinneutvalget i Juristforbundet.
- Jeg har mange gang hørt folk forklare at menn tjener mer med at de har andre ambisjoner, men det stemmer altså ikke.
Ali tror noe av hovedproblemet er at begge parter skal gjøre karriere samtidig.
- Undersøkelsen viser også at jurister generelt jobber mer i 2020 enn i 2007. Hvis begge skal gjøre karriere samtidig, og det «rykket» gjerne skal skje i samme periode som barna kommer, da blir det ikke så lett å få det til å gå opp.
Les også: Kvinnelige jurister tjener mindre enn menn i alle sektorer
Forskjellen øker med antall barn
En av årsakene til at juristfedre har høyere lønn enn juristmødre, kan se ut til å være at fedrene tar kortere permisjon, er mindre frakoblet jobb og jobbet mer under permisjonen enn mødrene. Dette ser man tydeligst i privat sektor.
«Dette innebærer sannsynligvis at erfaringen med å gi fra seg ansvaret på jobb på den ene siden, og å ha hovedansvaret hjemme på den andre, blir svært ulik» heter det i rapporten.
Tallene i undersøkelsen viser også at kvinnelige og mannlige jurister uten barn tjener mer likt i 2020 enn i 2007. Kvinners andel av menns lønn i denne gruppen har økt fra 88 prosent i 2007 til 98 prosent i 2020.
Det er altså når barna kommer at lønnsforskjellene oppstår, og her har tallene gått motsatt vei:
- Kvinnelige jurister med ett barn tjente i 2020 86 prosent av det en mannlig jurist med ett barn gjorde. I 2007 var tallet 97 prosent.
- Kvinnene med to barn tjente 78 prosent av lønna til en mann med to barn. I 2007 var prosentandelen 82.
- Kvinnene med tre barn eller flere tjente 65 prosent av det menn med tre eller flere barn tjente. I 2007 var andelen 76 prosent.
«Kjønnsforskjellene i lønn mellom kvinner og menn har i stor grad sammenheng med at kvinner og menn har ulike stillinger på ulike stillingsnivå etter at de får barn. Menn med flere barn har langt oftere ledende og særlig uavhengige stillinger på høyere stillingsnivå, og de jobber oftere i privat sektor» skriver forskerne i rapporten.
Farah Ali er overrasket over at lønnsgapet mellom juristmødre og juristfedre har blitt større.
- Dette har skjedd til tross for at det en god stund har vært overvekt av kvinnelige jusstudenter, og vi har stadig flere kvinnelige jurister ute i arbeidslivet. Dette er ikke heldig på sikt.
Juristfedre jobber mest
Undersøkelsen viser også at både mannlige og kvinnelige jurister jobber mye, men at juristfedre jobber klart mer enn juristmødre
«Kjønnsforskjellen i arbeidstid henger sammen med at menn oftere jobber i privat sektor, i særlig uavhengige stillinger og på høyere stillingsnivå», heter det i rapporten.
Det påpekes videre at «til tross for de likestilte idealene, har juristfedre typisk en partner som har en mindre ansvarsfull jobb og tjener mindre enn de selv gjør, mens juristmødre typisk har en partner som har en mer ansvarsfull jobb og tjener mer. Blant juristefedre ser vi tendens til noe mer likestilt tilpasning i 2020 enn i 2007. Mønsteret er fortsatt klart kjønnsskjevt i tradisjonell retning, men likevel mer likestilt enn i 2007.»
Hos juristmødrene har andelen som svarer at partneren har mer ansvar og status i sin jobb økt, mens andelen med jobber på likt nivå er redusert.»
Juristmødre har også partnere som tar mindre del av omsorgsarbeidet, mens juristfedrene har partnere som tar en større andel av omsorgsansvaret.
«Dette gjelder særlig ansvaret for å holde oversikt over familiens logistikk, også kjent som det tredje skiftet», skriver forskerne i undersøkelsen.
Det pekes på at dette noe overraskende gjelder uavhengig av både juristens egen alder og yngste barns alder.
- Vilkårene for å gjøre karriere er ulike. Har du bakkemannskapet på plass hjemme er det lettere enn om du ikke har det, og flere menn enn kvinner har det bakkemannskapet på plass, sier Farah Ali.
Hun trekker frem at selv om begge kjønn oppgir likestilling og lik fordeling av arbeidsoppgaver hjemme som et ideal, og at de helst vil ta seg av det sammen, velger flere å ha betalt hjelp som vaskehjelp og au pair i perioder for å få det til å gå opp.
- Hvis begge skal gjøre alt på samme tidspunkt tenker jeg at det strengt tatt ikke er mulig uten å outsorce noen oppgaver, mener Ali.
Hun tror planlegging er en del av løsningen.
- Jeg kjenner et par hvor hun jobbet i det private, mens han jobbet i et departement. Etter en stund byttet de, så begge fikk prøvd seg og gjort karrieregrep som de ønsket. Men hva hvis man ikke blir enig? Da tror jeg dessverre kvinnene oftere taper kampen på hjemmebane, sier hun.
«Usynlig ansvar»
I 2020 er det mindre tradisjonell fordeling når det gjelder hovedansvar for «omsorg for barn, henting og bringing, stell av barn, lek, samvær og pass av barn, samt ansvar for syke barn og planleggingsdager.»
Det er likevel to områder hvor kvinnene rapporterer om mindre likedeling enn i 2007, og det handler om fordeling av arbeid i hus og hjem og ansvar for familiens logistikk.
«Vi vet ikke om juristenes partnere ville vært enige i denne rapporteringen verken i 2007 eller i 2020, men det er uansett overraskende at juristmødre rapporterer mindre likedeling i 2020. Til tross for den klare økningen i likestilte idealer og en økning i involvering og likedeling blant fedre, framstår de samlede betingelsene for å investere i jobb og karriere fortsatt som relativt kjønnsskjeve blant jurister i 2020 – i menns favør» heter det i rapporten.
- Du har synlig og usynlig foreldreansvar og familieansvar. Et av de usynlige områdene, hvor kvinner ofte har hovedansvar, er logistikken. De fleste som har barn som skal ha treninger, avslutninger, bursdager og slike ting vet at det til tider kan føles altoppslukende, mener Farah Ali.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.