- Jurister har ganske like ønsker for karrieren, men flere menn enn kvinner havner i toppstillinger
Kvinneutvalget i Juristforbundet jobber med karriereundersøkelse. - På noen områder ser det ut til å ha vært en negativ utvikling.
Likestillingsforsker Sigtona Halrynjo skrev i 2010 en doktorgrad med data fra blant annet 1198 jurister hentet inn i 2007. Der så hun blant annet på hvor i karriereløpet menn rykker fra kvinnene, og hvilke ønsker og ambisjoner de har i starten av karrieren.
Nå jobber hun med en lignende karriereundersøkelse blant jurister, bestilt av kvinneutvalget i Juristforbundet. Resultatene vil være klare i starten av mai.
– Hva har skjedd siden sist? I Juristforbundet måler vi jo lønn hvert år gjennom lønnsundersøkelsen, men hva med karrieremål, antall kvinner i toppstillinger og likestilling på hjemmebane? spør Farah Ali, leder for forbundets kvinneutvalg og initiativtaker til undersøkelsen.
– Det bli flere og flere kvinnelige jurister og de kvinnelige jusstudentene har vært i flertall i en god del år nå. Gjenspeiles dette i arbeidslivet og hvordan påvirker det mulighetene?, undrer hun.
Ettersom ikke alle resultatene er klare og kvalitetssikret er det lite Ali kan si om undersøkelsen foreløpig, men hun forteller at det på noen områder faktisk ser ut til å ha vært en negativ utvikling.
– Det er overraskende og leit.
– Vi ser at kvinner og menn har ganske like ønsker for karrieren i utgangspunktet, men at det likevel er slik at flere menn enn kvinner havner i toppstillinger og også at menn har høyere lønn enn kvinner i tilsvarende stillinger.
Karriere senere?
Da hun skrev doktorgraden, fant Sigtona Halrynjo ut at det ikke var noen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn i preferanser for karriere (hvor viktig jobben er etc.) uansett om de hadde barn eller ikke.
Blant jurister var det imidlertid en kjønnsforskjell i preferanse for å bli partner, det var viktigere for menn.
– Men bortsett fra ønsket om å bli partner, var det ikke noe kjønnsforskjell i synet på jobb, ansvar og lønn. Det var naturlig nok en sammenheng mellom preferanse for karriere og faktisk karriere, men menns faktiske karriereforsprang kan ikke forklares med kjønnsforskjell i preferanser, sa Halrynjo til Juristen i fjor.
Farah Ali sier hun ønsker å tro at menn er mer delaktige på hjemmefronten enn for 15 år siden, men er redd kvinnene fortsatt står for størsteparten av planlegging og logistikk på hjemmebane.
– Det har vært mye snakk om at kvinnene faller av karrierestigen når de får barn, eller velger andre type juristjobber etter at de får familie. Er det fortsatt slik eller har det skjedd noe? Gjør kvinnene karriere senere enn mennene eller faller de av for godt?, spør hun.
– Vi håper at vi basert på undersøkelsen kan gi noen svar og at vi også kan gi mer konkrete karriereråd til kvinnelige jurister, sier hun.
Likestilling og hjemmekontor
Det siste året har ført med seg store endringer i arbeidslivet, og flere har uttalt seg om hvordan en hjemmekontortilværelse kan påvirke likestillingen på både godt og vondt.
Noen har pekt på at en del kvinner ender opp med mer husarbeid og flere oppgaver knyttet til barn, mens andre forteller om menn som har måttet ta mer ansvar fordi flere kvinner oftere jobber i samfunnskritiske jobber som ikke kan utføres hjemmefra.
For jurister, hvor de aller fleste har sittet mye på hjemmekontor, tror Farah Ali at situasjonen nok ikke er ideell i lengden.
– Jeg tror det har gitt noe positiv effekt. Menn er ofte flinkere til å fremsnakke seg selv, mens under pandemien har det blitt mindre fremsnakk av seg selv ved kaffeautomaten og kanskje mer tydelig hva man leverer. Det er jeg sikker på at er positivt for mange kvinner, tror hun.
Hun er likevel redd en del kvinner risikerer å bli enda mer usynlige når arbeidshverdagen går mer tilbake til normalen.
– Noen undersøkelser tyder på at kvinner i større grad enn menn ønsker å benytte seg mer av hjemmekontor også etter pandemien. Hvis mennene strømmer tilbake på kontorene for å fremsnakke seg selv, mens kvinnene jobber mer hjemme kan det bli problematisk.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.