Kristine Helen Korsnes, prodekan utdanning UiT. (Foto: UiT)
Kristine Helen Korsnes, prodekan utdanning UiT. (Foto: UiT)

– Når man først har gått inn for å endre gradsforskriften savner jeg en nærmere utredning. Hva er behovet?

Hvordan skal de tre juridiske fakultetene håndtere konkurranse fra nye masterutdanninger? Og hva er det viktigste de ferske juristene står igjen med etter endt utdanning? Vi tok en prat med dekanene for utdanning og studier ved UiT, UiB og UiO.

Fredag, 19. november 2021 - 7:33

BI, Universitetet i Agder og Univer­sitetet i Stavanger har alle søkt NOKUT om godkjenning for å starte opp masterutdanning i rettsvitenskap. Ingen av studiedekanene ved de tre juridiske fakultetene er udelt kritiske til flere jusutdanninger, men noen av dem er bekymret for at rettsvitenskapmiljøet i Norge ikke er stort nok, og at ressursene blir smurt for tynt utover.

– Vi har allerede ansatte som er blitt kontaktet om muligheter for å jobbe andre steder, forteller Kristine Helen Korsnes, prodekan for utdanning ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø.

– Nå er dette med endringen av gradsforskriften helt nytt, og jeg føler ikke for å male svarteper på veggen. Når det er sagt, så er det elementer ved selve prosessen som bekymrer meg, sier hun.

Korsnes tror den største utfordringen ved flere masterutdanninger i landet er en mulig «knapphet på hoder, og at fagmiljøet smøres for tynt utover».

– På den andre siden har vi en garantist i NOKUT som skal gjøre grundige vurderinger av de som søker kan tilby et godt nok studie. Vi må stole på at NOKUT gjør gode og grundige vurderinger. Men min bekymring er altså utarming av fagmiljøene.

Visedekan for undervisning ved juridisk fakultet på UiB, Halvard Haukeland Fredriksen, deler kollegaen i Tromsøs bekymring.

– Vi er selvfølgelig litt bekymret for økt konkurranse om lærerkreftene. Vi har allerede rekrutteringsutfordringer, fordi det er bedre betalte jobber andre steder, og vi ser for oss at denne utfordringen kan bli større. Men vi må bare ta det når det kommer, sier han.

Fredriksen forteller at de ved fakultetet følger med, men er noe avventende med tanke på de mulige nye masterutdanningene i rettsvitenskap.

– Vi har jo ikke noe råderett over dette. De aktuelle universitetene må først søke og så får vi se hvordan det går. Vi er selvfølgelig litt spente på hva de ser for seg med tanke på spesialisering og faglig innretning, men det er jo ikke noe vi får gjort noe med.

Ved Universitetet i Oslo påpeker også studiedekan Tarjei Bekkedal at de kontinuerlig jobber med studiet.

Han har ikke sett de nye studietilbudene ennå, og de vil ikke påvirke retningen i arbeidet med videreutvikling av jusstudiet i Oslo.

Denne saken ble først publisert i Juristens temautgave om jusstudiet. Les flere av sakene her. 

Halvard Haukeland Fredriksen, visedekan for utdanning UiB. (Foto: Kim E. Andreassen / UiB)
Halvard Haukeland Fredriksen, visedekan for utdanning UiB. (Foto: Kim E. Andreassen / UiB)

Endringer i Bergen

Fredriksen ved UiB sier at de ikke har forholdt seg til de potensielle nye masterstudiene, ettersom de foreløpig ikke vet så mye om når de vil komme på banen og hvordan de kommer til å se ut.

– Men vi bruker tiden på kontinuerlig kvalitetsarbeid med vårt eget studie, og holder nå på med en liten reform, forteller han.

Endringene innebærer blant annet at fakultetet har åpnet opp for utveksling tidligere i studiet, mer valgfrihet på tredje studieår og obligatoriske engelske valgemner.

– Disse endringene har ikke noe med gradsforskriften å gjøre, men er ting vi har jobbet med i lengre tid, helt tilbake til da diskusjonen gikk om å dele studiet i bachelor og master, sier Fredriksen.

Han forteller videre at de viderefører «Bergensmodellen» med undervisning i arbeidsgrupper, storgrupper, tett oppfølging av studentene og mye skrivetrening.

Tanken bak å sende studentene ut på utveksling tidligere er at de skal få internasjonale impulser tidligere i utdanningen som de tar med seg tilbake til fakultetet.

– Vi har en tanke om at de både kan berike sine medstudenter med de perspektivene de har med seg, og at de kan bruke dette selv i fordypningsfagene de skal ha mot slutten av studiet. Slik det er nå drar mange på utveksling på siste studieår og kommer derfor ikke tilbake til fakultetet, sier Fredriksen.

Endringene innebærer også en styrking av internasjonaliseringen gjennom hele studiet med mer engelsk, både rettskildemateriale og skriving.

– Etter NAV-saken ser vi at EØS-dimensjonen må innarbeides bedre. Der har vi en klar oppfatning av at det må gjøres i alle relevante fag. Det hjelper ikke å lage et stort EØS-fag et sted i studiet, EØS-retten må med i alle fagene hvor det hører hjemme, sier han.

– NAV-saken viste at trygderettsjuristene og påtalejuristene ikke hadde EU-rett i blodet. Det hadde ikke nødvendigvis hjulpet om de hadde hatt flere studiepoeng i alminnelig EU-rett. Det som kunne hjulpet var om EU-rett hadde vært bedre integrert i forvaltningsrett og strafferett, og det er en slik integrering vi vil få til gjennom hele studiet.

Savner utredning

Ved Universitetet i Tromsø er Kristine Helen Korsnes opptatt av at man har lite kunnskap om hvor mange og hva slags type jurister samfunnet har behov for i fremtiden.

– Når man først har gått inn for å endre gradsforskriften så savner jeg en nærmere utredning. Hva er behovet for flere jurister? Og hvis behovet er så stort, hvilke jurister er det behov for? Er det generalisten? Knytter mangel på jurister seg til noen områder med spisskompetanse? spør hun.

Korsnes trekker frem at det før det ble bestemt å tilføre 400 nye medisinstudieplasser ble gjort en vurdering av hvor mange leger det er behov for at Norge utdanner selv og hvilke behov utdanningsinstitusjonene har for å få det til.

– Jeg synes egentlig det er underlig at man åpner opp uten å ha gjort en slik utredning. Når det gjelder juristutdanningen har det ikke blitt gjort slike grundigere vurderinger. Det har nærmest bare vært meningsutvekslinger i media og jurister som har hatt ulike meninger.

Korsnes understreker at hun ikke kritiserer studiestedene som søker om å tilby master i rettsvitenskap.

– Men en utredning kunne gitt oss en retning. Jeg savner at man faktisk undersøker status quo. Jeg tror det ville gi et riktigere bilde av behovet for flere masterstudier, og at et slikt utgangspunkt kunne bidratt til å gi retning for arbeidet med å utvikle kvaliteten på studiene, og sikre samsvar mellom antall studenter og arbeidsmarkedets behov for nyutdannede jurister, sier hun.

– Et annet viktig element er finansieringen. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre og utvikle studiet ut fra samfunnsoppdraget vi har, men det koster penger. Vi får bekymringsverdig lite per student med tanke på den viktige rollen jurister har i samfunnet. Jeg er engstelig for at sjansen til å få opp grunnfinansieringen blir mindre med flere tilbydere.

Generalistutdanning

Halvard Haukeland Fredriksen i Bergen sier han opplever at dagens tre masterutdanninger ikke er så veldig forskjellige, og understreker at de tre også samarbeider godt.

– Vi er naturligvis spent på de nye masterutdanningene ettersom de tre etablerte er ganske like, sier han.

Fredriksen er opptatt av at de nyutdannede juristene fra UiB skal sitte igjen med gode ferdigheter i juridisk problemløsning og evnen til å løse nye ukjente problemer gjennom systematiske kildesøk og selvstendig

Ved UiO peker Tarjei Bekkedal på økt grad av samarbeid, økt grad av muntlighet og økt grad av digitale ferdigheter som tre viktige stikkord.

Professor og studiedekan Tarjei Bekkedal. Foto: Eva Dobos / UiO
Professor og studiedekan Tarjei Bekkedal. Foto: Eva Dobos / UiO

– Det viktigste de ferdigutdannede skal kunne er fortsatt juridisk metode – det vil alltid være juridisk metode, sier han.

– Ferdigheter innenfor metode og rettsanvendelse, samt kritisk sans, vil alltid være det viktigste, men så har du andre ferdigheter som du kan oppnå samtidig som du lærer de grunnleggende tingene, og som også kan gjøre deg bedre i de grunnleggende tingene.

UiB holder fast på at jusstudiet i Bergen skal være en generalistutdanning med fokus på de store sentrale fagene, men at det også skal være rom for spesialisering i form av valgemner og mer valgfrihet i siste studieår.

– Det er nokså bred enighet på fakultetet om at vi har funnet en rimelig balanse mellom fellesemner og spesialisering.

– I den grad det er snakk om konkurranse fra nye masterutdanninger tenker vi at vårt konkurransefortrinn er at vi er et stort juridisk fakultet som dekker mye. Vi er et breddefakultet som skal utdanne generalister som skal kunne gå ut herfra og løse alle juridiske utfordringer de kan tenkes å støte på, sier Halvard Haukeland Fredriksen.

Bekkedal forteller at det heller ikke er noen diskusjon om å endre på antallet valgfag og antallet obligatoriske emner ved UiO.

– Hvis man diskuterer dette med spesialisering så må man være konkret. Det handler om sammensetningen mellom obligatoriske fag og valgfag under studiet. Fordelingen mellom valgfag og obligatoriske fag hos oss ligger fast.

Korsnes ved UiT mener også jusutdanninga som en generalistutdanning fremdeles er det riktigste og den veien universitetene bør fortsette å gå.

– Det henger litt sammen med hvordan vi kan ruste jusutdanninga best mulig for å ivareta behovene i samfunnet fremover. Vi trenger at kandidatene har slike kunnskaper og ferdigheter at de kan være med på å forme samfunnet utfra hva samfunnet trenger, sier hun.

– Utviklingen har jo aldri gått så fort som nå. Det gjør at det er mye vanskeligere å se frem og si hva som er behovet, men det vi vet, det forskning viser uavhengig av fagfelt, er at en verden i rask endring krever høy kompetanse.

En kritisk tenker

Korsnes er opptatt av at studentene skal få trening i å jobbe på nye og forskjellige måter, så de vil være mest mulig tilpasningsdyktige og vant til å jobbe utfra et kreativt ståsted når de kommer ut i en arbeidshverdag og en virkelighet hvor ting endrer seg raskt.

– Og så er det viktig at de vi utdanner er i stand til å kunne løse fremtidens utfordringer på tvers av fag og kanskje disipliner. Det krever at de har en evne til å nyttiggjøre seg av andre sine kunnskaper og ferdigheter, og det stiller krav om at vi lærer studentene våre å kunne samarbeide, sier hun, og fortsetter:

– Og dette med å være en kritisk tenker er viktig. Studentene må evne å stille spørsmål ved det bestående og lete etter nye løsninger. De skal kunne koble sammen ulik kunnskap og erfaring. Å lære det å gå mer i dybden på enkeltemner må være en del av det.

Hun mener også at spesialisering ikke kan løsrives fra resten.

– Jeg vil si at studiet allerede i dag balanserer behovet for generalister kontra det å evne å gå inn i ting med større dybde, sier hun.

Dette gjenspeiles blant annet i valgemnene studentene må gjennomføre, og masteravhandlingen alle må skrive.

– At jeg mener en generalistutdanning er det beste henger også sammen med fokuset på livslang læring. Vi har ikke lenger den samme tanken om at man er ferdigutdannet når du står med en master i hånda som 24- eller 25-åring. Det er i større grad forventet at man selv oppsøker og tilegner seg kompetanse og at arbeidsgiver også må tilrettelegge for at arbeidstakerne kan gå mer i dybden i løpet av det lange arbeidslivet.

Digitalisering og internasjonalisering

I Tromsø reflekterer valgfagporteføljen til en viss grad fakultetets satsningsområder, og mange av studentene velger å fordype seg i hav og miljø og urfolksrett.

Korsnes forteller at de også har et internasjonalt fokus, og at de er opptatt av at det skal være mulig for studentene i Tromsø og for utvekslingsstudenter som kommer dit å gjennomføre et helt studieår med internasjonale fag som går på engelsk.

– Et av de siste spesialfagene vi opprettet var et fag i Data Protection Law som startet våren 2021. Vi startet også nettopp faget International Criminal Law, Atrocity crimes and Transitional Justice, som begge har vært veldig populære. Om det er fordi de treffer i tida, fordi de har et internasjonalt perspektiv eller om det også handler om datavinklinga er vanskelig å si. Men vi ser generelt et større fokus på koblinga mellom jus og digitalisering.

I Bergen har de sett at mange av de engelskspråklige emnene er veldig populære nå, men Fredriksen er usikker på om det skyldes at mange studenter som er interessert i det internasjonale ikke har fått reist på utveksling under pandemien.

– Vi har også et nytt valgemne i GDPR som har blitt veldig populært. Bergen har dessuten alltid vært veldig solide på politi og påtalerett, og det ser vi at mange er interessert i.

I Oslo forteller Tarjei Bekkedal at de for tiden holder på å vurdere valgfagsporteføljen.

– Vi har 50 emner, og ser på hvordan porteføljen skal settes sammen hvert fjerde år. Blant fagene som lenge har vært populære og som stadig flere ønsker er blant annet arbeidsrett og helserett, forteller han.

Fra høsten 2022 vil de også starte opp videreutdanning innen helserett, arbeidsrett og velferdsstat med 96 studieplasser for ikke-jurister.

– Så vil vi dra i gang etterutdanning for jurister ved neste korsvei. Det er noe vi jobber målrettet med.

Ledige stillinger:

Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAV, Oslo
Søknadsfrist: 
07.12.2021
LOGO UDI
UDI
Søknadsfrist: 
14.12.2021
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Søknadsfrist: 
19.12.2021
Lo Logo
Juridisk avdeling, LO
Søknadsfrist: 
10.01.2022