– Vær poengtert, ikke bedriv ordgyteri
Husk at arbeigsgiver alltid går gjennom CV-en, så det kan være lurt å unngå gjentakelser i søknadsbrevet, påpeker Håkon Hertzberg i NAV.
Vi har stilt fem arbeidsgivere spørsmål om hva de ser etter i en CV når de skal ansette jurister.
Først ut er Håkon Hertzberg, som er assisterende direktør i Kunnskapsavdelingen i NAV
Hva ser du/dere etter i en søknad?
– Jeg begynner som oftest med CV-en; for å avgjøre om kravene vi har stilt til den som skal fylle stillingen er til stede; om vedkommende har etterspurt utdannings- og erfaringsbakgrunn mv.
– Når det gjelder selve søknadsbrevet ser vi ofte etter om personen har brukt tid på å sette seg inn i hva vi egentlig er ute etter, og om søkeren klarer å «treffe» våre behov. Motivasjon i denne sammenheng er også viktig, det legges merke til gode måter å uttrykke koblingen mellom egen kompetanse/erfaring og det vi er på jakt etter.
– Et tips for søkere er å forsøke å sette seg inn i «hodet» til ansettende leder; hva vil vedkommende være opptatt av, hvilke problemstillinger er sentrale? Noen ganger er vi så heldige at vi får hundrevis av søknader, da er det viktig å tenke «less is more».
– Vi går alltid gjennom CV-en, så behovet for å gjenta for mange element som ligger i CV kan være unødvendig.
Hva bør unngås i en søknad/CV? Er det noen gjengangere som fort gjør at man havner i «nei-bunken»?
– Dette henger sammen med hva jeg sa ovenfor, men vær poengtert, ikke bedriv ordgyteri, ikke skriv masse prosa – tenk på leseren.
– I tillegg vil det alltid ha mindre verdi at man bruker mye plass på å beskrive sine «personlige egenskaper». Alt for mange beskriver seg som analytisk, strukturert, resultatorientert og med andre tilsynelatende gode egenskaper. Dette er noe man aldri vil vektlegge i en skriftlig fase – det må man se på senere.
Hvor mye vekt legger dere på karakterer fra studiene?
– I utgangspunktet legger vi ingen avgjørende vekt på karakterene, men det vi ofte ser når søknadsbunken er gjennomgått, er jo at de vi av andre grunner setter høyt på listen ofte også har gode karakterer, men det trenger ikke være slik. Erfaring og annen kompetanse vil kunne veie opp for dårlige karakterer.
Når kandidaten er et steg videre og møter til intervju – hva legges vekt på under intervjuet?
– Muntlig fremstilling vil alltid være viktig for oss; man må kunne kommunisere på en trygg, forståelig måte, og gjerne i tillegg ha relasjonelle evner som sannsynliggjør at man er i stand til å være en god samarbeidspartner. De siste stillingene vi har besatt var «legal coacher», der lette vi særlig etter kombinasjonen av å fremstå faglig trygg og samtidig kunne samarbeide godt med andre faggrupper.
– Litt mer konkret, bør en kunne redegjøre godt for sitt livsløp, sine valg og hva man har fått til. Nøktern beskrivelse av prestasjoner vil alltid «selge» godt; lytterne vil forstå hva som er gode prestasjoner uansett; en behøver ikke fremstå som skrytende. Igjen tenk på leseren/lytteren: hva tror man mottakeren vil være opptatt av å høre. Forsøk å huske hva som sto i utlysningsteksten; hva var viktig for virksomheten? Å ha forberedt seg på dette vil være viktig; husk at ansettende leder er opptatt av å få dekket sine og organisasjonens behov.
Bruker dere personlighetstester i forbindelse med ansettelser? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Personlighetstester er ett av flere verktøy en kan bruke i en rekrutteringsprosess. De gode testene kan for det første benyttes som et slags hypoteseverktøy, der kandidatens scorer gir oss mulighet til å stille oppfølgende spørsmål rundt kanskje sentrale personlighetstrekk
– De brukes aldri alene, alltid av en sertifisert og erfaren person, det skal alltid foretas grundige feedbacksamtaler: De kan suppleres av andre tester, som for eksempel motivasjonstester (hva motiverer vedkommende, og hva betyr mindre?), av evne- og ferdighetstester og så videre - alt etter hva som er relevant for stillingene. Typisk vil jurister kunne testes på verbal ferdighet; det er ikke alle som under tidspress er i stand til å forstå; finne innhold og mening i en tekst.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.