Hannah Brænden vant UiOs bærekraftpris. Foto: Zoha Shima Høegh-Omdal Saatchi / UiO
Hannah Brænden vant UiOs bærekraftpris. Foto: Zoha Shima Høegh-Omdal Saatchi / UiO

Vinner av UiO bærekraft­pris: - Klimaet og et levelig miljø danner på mange måter grunnlaget for realiseringen av alle de andre menneske­rettighetene

Jusstudent Hannah Brænden vant UiOs bærekraftpris med masteroppgave om The right to life in a changing climate

Fredag, 20. august 2021 - 6:22

Det var da jusstudent Hannah Brænden var praktikant ved Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) i januar 2020, at hun for alvor begynte å interessere seg for hvordan klimaendringene påvirker menneskerettighetene.

- Det var på den tida det første klimasøksmålet basert på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen kom. Jeg jobbet litt med dette hos NIM og syntes det var interessant å se på hvordan klimaendringer og menneskerettigheter henger sammen. Var klimaendringer nå blitt et menneskerettslig spørsmål? spør Brænden. 

Samme vår tok hun faget internasjonal klimarett ved UiO, og leverte året etter masteroppgaven “The European Convention on Human Rights and Climate Change – The right to life in a changing climate”. I oppgaven ser hun nærmere på hvorvidt retten til liv, definert i artikkel 2 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, nå forplikter stater til å beskytte befolkningene sine mot truslene fra klimaendringene.

Professor Christina Voigt ved Institutt for offentlig rett har vært veileder på oppgaven, og nominerte denne til UiOs bærekraftpris. I nominasjonen til bærekraftprisen pekes det på at oppgaven tar for seg temaer som er høyt oppe på agendaen, både i Europa og globalt.

- Grunnlaget for alle de andre menneskerettighetene

Hannah Brænden forteller at selv om det juridiske miljøet rundt klimarett kan virke lite ved første øyekast, er det veldig mange flinke folk som jobber med temaet – og de blir stadig flere. Et av hovedfunnene i masteroppgaven er at klimaendringene er relevant for menneskerettighetene. 

- Vi har sett at flere og flere høyesteretter uttaler seg om klimaendringer og menneskerettigheter. Slik som Den internasjonale domstolen i Haag har sagt, er miljøet «not an abstraction but represents the living space, the quality of life and the very health of human beings, including generations unborn». Klimaet og et levelig miljø danner på mange måter grunnlaget for realiseringen av alle de andre menneskerettighetene. Men det er vanskeligere å vite hva dette helt konkret betyr for statene – hvilke menneskerettslige forpliktelser har de egentlig til å kutte klimagassutslipp? Det er spennende spørsmål som vi ikke ennå har noe klart og entydig svar på. Det blir veldig spennende å se hva som skjer med de tre sakene som er klaget inn for EMD, sier hun.

En av disse tre er det norske klimasøksmålet, hvor miljøvernorganisasjonene Greenpeace og Natur og ungdom i 2016 saksøkte staten med påstand om at utvinningstillatelser til petroleumsvirksomhet i Barentshavet var i strid med Grunnloven paragraf 112 (miljøparagrafen).

- Den ene er klaget inn av seks tenåringer fra Portugal, mens den andre av fire bestemødre fra Sveits. Begge grupper mener at sine land ikke oppfyller sin menneskerettslige forpliktelse til å kutte klimagassutslipp for å beskytte deres rett til liv, privatliv, familieliv og hjem. Når vi får vite utfallet av sakene vet vi ikke, men det kommer kanskje noe i løpet av høsten, sier Brænden. 

Da den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel kom i august, festet Brænden seg ved at klimapanelet nå sier at klimaendringene ikke er noe som kan skje eller snart kommer, men at de allerede er her og allerede påvirker menneskene på jorda. Dette reflekterer sommerens nyhetsbilde, der vi har sett ekstremvær over hele verden.

Går fortere

Brænden har inntrykk av at også rettslige institusjoner ser at det er et tidsaspekt når det gjelder klimasaker og at en del ting beveger seg raskere enn det vanligvis ville gjort i de juridiske miljøene. 

- Da den portugisiske saken ble klaget inn for EMD høsten 2020, tenkte jeg at med den saksbehandlingstiden EMD har vil det ta flere år før disse sakene kommer opp. Dette viste seg å være feil – EMD har selv valgt å prioritere behandlingen av saken fordi det er snakk om et så viktig tema, sier hun.

- Men jussen er bare en bit av dette bildet. Det handler om at alle samfunnsområder må dra i samme retning. Dette er noe av det jeg syntes er veldig fint med bærekraftsprisen, nemlig at den søker å inspirere studenter til å se på hvordan klima- og naturendringene påvirker våre fagfelt.

Denne uka startet hun i ny jobb som rådgiver i NIM, hvor hun skal jobbe med temaene klima og miljø og følge rettsutviklingen fremover tett. 

- Jeg er veldig glad og takknemlig for prisen. Det var uventet, for jeg vet hvor mange flinke studenter det er på universitet og hvor mye spennende forskning det gjøres på dette området, sier Brænden. 

Prisen overrekkes under UiOs årsfest 2. september.

Ledige stillinger:

NAV
Søknadsfrist: 
27.09.2021
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
03.10.2021
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
03.10.2021
Universitetet i Bergen
Søknadsfrist: 
03.10.2021
Trøndelag statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
07.10.2021
NTNU
Søknadsfrist: 
07.10.2021
Skattedirektoratet
Søknadsfrist: 
11.10.2021
Norges Farmaceutiske Forening
Søknadsfrist: 
20.10.2021