

«Nytt innhogg i flyktningers rettssikkerhet»
– Ikke den norske rettsstat og det norske samfunn verdig, mener Sveinung Liland Hartveit i Jussbuss om forslag fra Justisdepartementet.
Av Sveinung Liland Hartveit, Jussbuss
Mens millioner av mennesker flykter fra krigsherjede områder, foreslår Justis- og beredskapsdepartementet innstramninger av flyktningbegrepet i utlendingsloven av 2008. Forslaget presenteres som en beredskapsregel, og retter seg mot «en situasjon med en betydelig økning i asyltilstrømningen» til Norge.
Retten til flyktningstatus fratas personer som har behov for beskyttelse hvis de ikke er konvensjonsflyktninger, og de gis i første omgang rett til en midlertidig toårig oppholdstillatelse.
Dette innlegget fokuserer på bakgrunnen for flyktningbegrepet, den foreslåtte endringen, konsekvensene forslaget har for retten til familiegjenforening og flyktningenes rettssikkerhet.
Statusen som «flyktning» etter utlendingsloven §28 (1) påvirker utlendingers rettsstilling. Den gir eksempelvis rett til asyl, jf. §28 (2), og foreldre rett til gjenforening med barn som har opphold etter §28, jf. §43.
Det er to grupper personer som kan få status som flyktning. Den ene er flyktninger etter flyktningkonvensjonen, jf. §28 (1) a. Den andre er øvrige personer som står «i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet», jf. §28 (1) b.
Disse personene ble først innlemmet i flyktningbegrepet i dagens utlendingslov, og hadde ikke den rettsstillingen etter utlendingsloven av 1988. Det er altså krigsflyktningene og andre utsatte og sårbare personer som forslaget får negative konsekvenser for.
Hovedgrunnen til at flyktningbegrepet ble utvidet i 2008 var at verken utvalget eller departementet mente det var gode grunner til å skille mellom ulike flyktninggrupper som alle har behov for beskyttelse. Dette standpunktet ble nådd etter grundige og veloverveide vurderinger.
Begrunnelsen for den foreslåtte beredskapshjemmelen er tynn. Det er kritikkverdig at departementet foreslår å endre rettstilstanden til flyktningers ugunst uten en grundigere vurdering og uten en tilfredsstillende konsekvensutredning, særlig i lys av den grundige vurderingen som ble foretatt da flyktningbegrepet ble utvidet til den sårbare gruppens gunst i 2008.
Det er videre uklart når regelen vil komme til anvendelse. Det avgjørende er om det er en «betydelig økning i asyltilstrømningen». Formuleringen «betydelig» er vid og gir lite veiledning for hvilke krav som stilles til asyltilstrømningen. Ifølge høringsnotatet vil terskelen avhenge av Norges mottakskapasitet til enhver tid, og det er tilstrekkelig at det er en klar risiko for at praktiske utfordringer kan oppstå i registrerings- og innkvarteringsprosessen mv.
Det blir ikke nærmere presisert hva dette vil innebære, og vilkåret er egnet til å skape uklarhet og usikkerhet. Den foreslåtte beredskapshjemmelenkan derfor gå utover rettssikkerheten til fremtidige asylsøkere. Særlig er dette tilfellet når det foreslås at utlendingene ikke gis fritt rettsråd ved klage om oppholdstillatelse etter den foreslåtte regelen.
FNs Høykommisjonær for flyktninger understrekte i forbindelse med et lignende lovforslag i Sverige fra 2016 at det kan få alvorlige konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse å leve uten foreldrene over flere år og med vissheten om at familiegjenforening kan være avskåret. Dette forslaget legger opp til de samme konsekvensene ved at barn med oppholdstillatelse etter forslaget må vente i to år i et fremmed land før foreldrene kan søke om familiegjenforening.
For barn som er 16 år når de får oppholdstillatelsen, innebærer forslaget at retten til familiegjenforening etter §43 i praksis avskjæres. Dette er svært bekymringsverdig.
Forslaget vil endre en velbegrunnet og veloverveid likestilling av personer med beskyttelsesbehov og vern mot utsendelse etter ulike konvensjoner som Norge har forpliktet seg til, og griper inn i rettsstillingen til enslige mindreårige og deres foreldre på en alvorlig måte.
Regelens virkeområde er også svært uklart, noe som, kombinert med at utlendingene ikke gis fritt rettsråd ved klage om oppholdstillatelse etter regelen, kan gå hardt utover utlendingenes rettssikkerhet. Dette forslaget er ikke den norske rettsstat og det norske samfunn verdig.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.