«Forslaget til ny finansavtalelov oppstiller et urimelig forsettskrav»
Eldre mennesker, og de med dårlige norskkunnskaper, er blant gruppene som vil rammes særlig hardt, da de risikerer å godta standardvilkår de ikke innser rekkevidden av, skriver Christoffer Saltnes Gundersen i Jussbuss.
Regjeringen har i forslag til ny finansavtalelov tatt sikte på å styrke forbrukervernet gjennom å sikre en reel jevnbyrdighet mellom finansinstitusjon og forbruker.
Departementet har i forslaget gitt uttrykk for at det klart er behov for en bedre beskyttelse av personer utsatt for misbruk av elektronisk signatur. Det virker noe merkverdig at forslaget da inneholder regler som kan gi kunder et dårligere vern enn i dag.
Lovforslaget innebærer at forbrukere som ved forsett har gitt fra seg sin personlige sikkerhetsinformasjon får et dårligere vern enn etter dagens ordning. Det virker tilsynelatende som at det ved forsettlig pliktbrudd vil inntre ansvar automatisk ved brudd på plikter etter lov og avtale, uten muligheter for lemping av kravet.
I forslagets §§ 3-21 og 4-31 fremgår reglene om lemping av rettighetshaverens ansvar. Etter bestemmelsenes tredje ledd kan lemping ikke skje hvor rettighetshaveren har opptrådt forsettlig eller svikaktig ved pliktbrudd etter § 4-30.
Hva som etter loven regnes som forsettlig er avgjørende for innholdet i bestemmelsen. Departementet har lagt til grunn en for lav terskel for å konstatere forsett. Det kreves ikke at kunden selv kunne eller burde innsett rekkevidden av pliktbruddet, for å konstatere forsett.
Det nye forslaget kan få fatale konsekvenser. Jussbuss møter stadig klienter som mangler den tekniske kompetansen til å forstå risikoen for misbruk ved pliktbrudd, for eksempel ved å dele passordet til BankID-en sin med noen.
Eldre mennesker, og de med dårlige norskkunnskaper, er blant gruppene som vil rammes særlig hardt, da de risikerer å godta standardvilkår de ikke innser rekkevidden av.
Det er viktig å holde sin personlige sikkerhetsinformasjon for seg selv. For spesielt sårbare og utsatte grupper som hverken har digital kompetanse eller inngående kunnskap om lovverket, er det likevel urimelig å kreve at alle kjenner risikoen ved å bryte pliktene sine.
Forsettskravet bør derfor tilsvare den danske løsningen, som også er gjennomføring av det samme EU-direktivet som finansavtaleloven er ment å gjennomføre. I Danmark innebærer forsett at kunden kunne eller burde forstått virkningen av å for eksempel røpe sine passord. En slik løsning vil bidra til en rimeligere vurdering i den enkelte sak.
For eksempel kan vi tenke oss en eldre og mentalt svekket dame som har behov for hjelp av sin familie for å betale regninger i nettbank. Det er ikke like lett for alle å henge med på digitaliseringen av bankvesenet. Hun deler derfor sin personlige sikkerhetsinformasjon knyttet til hennes BankID med sin sønn. Sønnen utnytter moren sin BankID, og inngår i stedet en låneavtale på 1 million kroner.
Den eldre damen har etter dette ved forsett brutt sin plikt etter loven. Fordi hun har opptrådt med forsett, vil hun etter det nye lovforslaget heller ikke ha anledning til å lempe ansvaret. Hun må etter lovforslaget i sin helhet tilbakebetale kravet.
Denne løsningen, hvor forsett avskårer mulighet til lemping, avviker fra regelen etter alminnelig erstatningsrett. Etter alminnelig erstatningsrett er ikke lemping avskåret for personer som har handlet med forsett. I skadeerstatningsloven kan kravet lempes når det vil være «urimelig tyngende for den ansvarlige» å måtte betale full erstatning. Dette fungerer som en sikkerhet der ansvar etter erstatningsreglene ikke skal få helt urimelige konsekvenser for den ansvarlige.
Hvorfor løsningen skal være en annen i Finansavtaleloven enn etter den generelle erstatningsretten virker virkårlig, om ikke urimelig.
Det virker dessuten å stå i strid med lovens formål, som skal være å sikre forbrukernes rettigheter i møte med finansnæringen. Stortinget bes derfor ivareta forbrukernes vern etter loven, og med dette sløyfe ordet «forsettlig» fra bestemmelsene, slik at det kun er i de svikaktige tilfellene lemping ikke kan skje.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.