«Å isolere innsatte på bakgrunn av økonomiske eller praktiske utfordringer er en kortsiktig løsning»
Jussbuss er jevnlig i kontakt med innsatte som forteller om innlåsninger opp til 23 timer i døgnet, skriver Frida Ose Marthinussen.
Sivilombudsmannen kom i sommer med en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler.
Det fremgår av den særskilte meldingen at dagmålinger fra KDI tyder på at isolasjon som skyldes økonomiske eller praktiske utfordringer hos Kriminalomsorgen, og altså ikke forhold som skyldes den innsatte selv, er den mest utbredte formen for isolasjon.
I mange tilfeller fattes det ikke vedtak om utelukkelse fra felleskap, og det er dette som omtales som de facto isolasjon.
Jussbuss er jevnlig i kontakt med innsatte som forteller om innlåsninger opp til 23 timer i døgnet. Dette er problematisk av flere grunner.
For det første er det i dag bred enighet om at isolasjon kan være svært skadelig for den innsatte. For det andre er denne formen for isolasjon problematisk da det rokker ved innsattes rettssikkerhet. Uten vedtak og dermed uten klagemulighet har den innsatte ingen vei ut av isolasjonen.
Den siste tiden har spørsmålet om lovligheten rundt de facto isolasjon vært oppe for domstolene. Domstolene har i flere nyere saker kommet frem til at Kriminalomsorgen i konkrete tilfeller ikke har hatt hjemmel for isolasjonsbruken og at inngrepene ikke har fulgt et legitimt formål. Inngrepene har ikke vært forholdsmessige og har dermed vært i strid med våre menneskerettslige forpliktelser.
I TSOFT-2018-164558 satt domfelte isolert i ti dager i Bergen fengsel med begrensede muligheter for fellesskap og luftig uten at det var fattet vedtak om isolasjon. Kriminalomsorgen ved Bergen fengsel hadde i saken blant annet begrunnet utelukkelsen med at det var «enormt ressurskrevende» å fatte vedtak på alle som ikke hadde tilgang på fellesskap daglig.
Tingretten stilte seg kritiske til begrunnelsen og kom til at den domfeltes rettigheter etter EMK art. 8 var krenket. Krenkelsen av EMK art. 8 og bruken av isolasjon under soning medførte en straffereduksjon på én måned.
I en annen sak ble en varetektsfengslet mann løslatt til tross for høy gjentakelsesfare. Lagmannsretten fant at isolasjonen den innsatte var utsatt for var en så alvorlig krenkelse av EMK art. 5, EMK art. 8 og Grl. § 94 at fortsatt fengsling måtte anses som uforholdsmessig. I dommen blir isolasjonen mannen ble utsatt for omtalt som «ulovlig isolasjon».
Dommene viser at innsatte i konkrete tilfeller blir utsatt for menneskerettsbrudd i norske fengsler. At dette hos domstolene resulterer i straffereduksjon og løslatelse antyder at domstolene ser alvorlig på problemstillingen og er kritiske til bruken av de facto isolasjon.
Staten skal etter Grunnloven og menneskerettsloven sikre at borgernes menneskerettigheter blir ivaretatt. Innsatte i norske fengsler har samme menneskerettighetsvern som andre borgere, med unntak av at de er frihetsberøvet. Hvor mange tilfeller av «ulovlig isolasjon» skal til før dette tas på alvor?
Ikke alle innsatte har mulighet til å få sine saker opp for domstolene og det er derfor nødvendig at det etableres en praksis der det fattes vedtak om all utelukkelse fra fellesskap. Dette vil bidra til at innsatte i større grad får sine rettigheter ivaretatt på et tidligere tidspunkt.
Å isolere innsatte på bakgrunn av økonomiske eller praktiske utfordringer er en kortsiktig løsning.
Isolasjon er ingen form for rehabilitering og når isolasjon frembringer skader på innsatte vil det i et langsiktig perspektiv medføre større kostnader for staten.
Spørsmålet om de facto isolasjon er i disse dager oppe for Høyesterett. Dersom Høyesterett kommer frem til at isolasjonen i den konkrete saken er i strid med våre menneskerettslige forpliktelser, håper vi avgjørelsen kan bidra til å få slutt på bruken av de facto isolasjon og at isolasjonsbruken generelt reduseres.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.