«På tide med en rettshjelpsordning som ivaretar rettsikkerheten»
Den frie rettshjelpen i Norge har eksisterte lenge. Imidlertid har langt færre enn de menneskene som trenger fri rettshjelp, hatt tilgang til det, skriver Andreas Pettersen Heio i Jussbuss.
Vilkårene for fri rettshjelp har alltid vært strenge. Mye av grunnen til dette er at tilgangen til fri rettshjelp har knyttet seg opp til økonomiske vilkår som aldri har reflektert enkeltmenneskers reelle rettshjelpsbehov.
Det skilles i dag mellom behovsprøvde og ikke-behovsprøvde saker. I førstnevnte er det kun personer under en fastsatt inntektsgrense som kvalifiserer for fri rettshjelp. I sistnevnte er det kun saksområder som anses å være av så stor velferdsmessig betydning at alle får bistand, uavhengig av inntekt. Per dags dato er inntektsgrensa satt til kroner 246 000.
Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her
Hver gang tilgangen til rettshjelp er blitt vurdert, er det konkludert med at det foreligger et stort, udekket rettshjelpsbehov i Norge. Heller enn å sikre en inntektsgrense som følger utviklingen i samfunnet årlig, har lovgiver hver gang valgt kortsiktige løsninger, som utelukkende har resultert i å skyve problemet frem i tid. Resultatet er at per dags dato kvalifiserer mindre enn 9 % av befolkningen til behovsprøvd rettshjelp. De som mottar laveste sats i uføretrygd anses i dag som for velstående til å motta fri rettshjelp.
Norge har den dårligste rettshjelpsordningen i hele Norden. Den er nå på et så labert nivå at den kritiseres av FNs menneskerettskomité. Det er klart at dette ikke ivaretar den rettssikkerheten vi ønsker å ha i Norge.
I mai slapp rettshjelpsutvalget sin NOU om rettshjelpsordningen i Norge. Regjeringen har nå en gyllen mulighet til å rette opp i tidligere tiders synder.
Jussbuss ønsker aller helst en førstelinjetjeneste med universell rettshjelp til alle. Når dette ikke er foreslått, velger jeg likevel i denne artikkelen å fokusere på de positive endringene som er foreslått.
Blant det viktigste som foreslås er en ny beregning av egenandeler, som skal bidra til at rettshjelp skal koste det samme for alle, uavhengig av lommebokas størrelse. Jussbuss mener at de som har minst bør betale enda mindre, men er på den annen side positive til at også folk med noe høyere inntekt vil kvalifisere til rettshjelp. Totalt vil forslaget bidra til at 25 % av befolkningen kvalifiserer til juridisk bistand etter loven. Jussbuss mener likevel at Regjeringen bør gå enda lenger, og sørge for et system hvor minst 50 % av befolkningen kvalifiserer til rettshjelp.
Enda viktigere er det at inntektsgrensa blir festet til folketrygdens grunnbeløp (G). Ved å feste inntektsgrensa til G vil man hindre at tilgangen til rettshjelp minker for hvert år på grunn av inflasjon. Man vil heller få en inntektsgrense som utvikles sammen med resten av samfunnet. Det vil sikre at rettshjelptilbudet alltid vil være i tråd med lovens formål.
Etter dagens ordning er det kun et fåtall saksområder som gir rett på fri rettshjelp.
Dersom man ønsker et godt rettshjelpstilbud må man inkludere så mange saksområder som mulig, slik at befolkningen får hjelp så lenge de trenger hjelp. Her kan utvalget få skryt for å foreslå en utvidelse av dagens ordning, og blant annet gi adgang til rettshjelp ved saker om lønnsinndrivelse og utvisningssaker. Det er likevel mange saksområder som faller utenfor ordningen, og hvor det er klart at den velferdsmessige betydningen for den enkelte er stor.
Det må likevel understrekes at det viktigste nå er at en endring skjer. Jussbuss ser gjennom vår saksbehandling at det er et enormt behov for en ny rettshjelpsordning, og denne må komme så raskt som mulig.
Spørsmålet er om denne regjeringen klarer det ingen regjering før dem har klart; å vedta en rettshjelpsordning som sikrer innbyggerne et godt og varig rettshjelpstilbud som utjevner forskjeller og bidrar til å hjelpe folk som trenger det, i motsetning til dagens situasjon.
Det burde vel ikke være for mye å be om?
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.