«Vilkårlig vern for svindelofre»
ID-tyveri og BankID-svindel reiser rettssikkerhetsspørsmål. Hva er svindelofferets reelle mulighet til å få saken prøvd og avgjort? skriver Line Utne Norland i Jussbuss.
Nylig har det vært skrevet mye om ID-tyveri og BankID-svindel i aviser og på nett. Dette er en problemstilling Jussbuss jobber mye med, både i vår saksbehandling og i vårt rettspolitiske arbeid. Det er flere problematiske sider ved lovverket og praktiseringen av dette.
I denne artikkelen vil jeg rette særlig oppmerksomhet mot svindelofferets reelle mulighet til å få saken prøvd og avgjort, og hvilke rettssikkerhetsspørsmål dette reiser.
Svindelofre har i praksis tre muligheter for å få saken sin prøvd og avgjort; Finansklagenemda, forliksrådet og tingretten. For svindelofre, som har liten eller ingen betalingsevne, er Finansklagenemnda ofte det eneste alternativet, fordi det er gratis for kunden å klage inn.
Nemnda er spesialiserte innen tvister mellom forbruker og finansforetak og består av aktører fra finansnæringen og Forbrukerrådet, og er i utgangspunktet et godt alternativ hvor forbrukere kan få saken sin rettslig vurdert.
Finansklagenemnda behandler saker som springer ut av kontraktsforhold mellom kunden og banken, jf. vedtektene pkt. 1.3. Når en kunde bestrider å ha inngått en avtale selv, som typisk er tilfellet ved BankID-svindel, avviser nemnda klagen fordi kunden anfører at det ikke foreligger et kontraktsforhold.
Dette gjør at forbrukere som har et reelt behov for å få saken prøvd og avgjort, er avskåret fra å benytte seg av det mest kompetente organet på området. Dette er uholdbart. Både klienten og samfunnet er tjent med at saken kan bli prøvd og forhåpentligvis bli løst på et tidlig stadium.
Finansklagenemnda er en sentral aktør i kontrollvirksomheten av finansnæringen, og deres sentrale oppgave er å ta stilling til om næringen overholder gjeldende lovverk. Nemnda skal være et lavterskeltilbud for tvister mellom banker og forbrukere, i tillegg til å inneha en særskilt kompetanse på finansområdet.
Ved å avskjære muligheten for behandling av slike typer saker, tvinges svindelofre til å ta saken til forliksrådet, hvor beslutningsmyndigheten er lagt til personer uten slik særkompetanse.
Forbrukere står altså med valget mellom å ta saken for forliksrådet, som ikke har juridisk kompetanse, eller å ta saken til tingretten, noe som innebærer en langt høyere prosessrisiko som for de aller fleste er for stor.
Når man er blitt svindlet for opp mot en million kroner, er det sjelden slik at man kan ta risikoen for å måtte dekke partenes saksomkostninger. Dette gjør seg spesielt gjeldende fordi de fleste svindelofre er svindlet i flere ulike banker, slik at det er tale om flere runder i retten før hele svindelsaken er avgjort. Kostnadene vil da kumuleres.
Jussen som regulerer tilfeller av BankID-svindel, er komplisert. Det er delte meninger om hvilke tilfeller som faller innenfor og utenfor finansavtaleloven, og reglene både på lovfestet og ulovfestet område er til dels dårlig tilpasset dagens bankpraksis og den teknologiske utviklingen med bruk av BankID.
Dette gjør at sakene bør vurderes av et organ med særkompetanse på området, og ikke av forliksrådet. Vår erfaring er dessuten at sakene ofte blir innstilt grunnet sin kompleksitet og høye verdi, slik at saken uansett må tas til tingretten med den høye prosessrisikoen det innebærer.
Finansklagenemndas avgrensning av disse sakstypene synes ikke å være i tråd med dagens svindelproblematikk. Mange forbrukere står i realiteten uten tilstrekkelig rettsvern og har svært begrenset mulighet til å bestride avtaler inngått i deres navn.
Jussbuss mener at dette er uholdbart, og krever at også svindeltilfeller skal behandles av Finansklagenemnda.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.