«To til tre ganger flere dissenser fra meddommerne på arbeidstakersiden»
En undersøkelse arbeidsrettsavdelingen i Kvale Advokatfirma DA har foretatt høsten 2018 av stillingsvernsaker behandlet av Oslo tingrett i 2016 og 2017 viste at det var to til tre ganger flere dissenser fra meddommerne på arbeidstakersiden enn på arbeidsgiversiden.
Bakgrunnen for denne artikkelen er at vi med mange års erfaring fra domstolene og som advokater hadde et inntrykk av at de arbeidslivskyndige meddommere på arbeidstakersiden syntes noe mer aktive enn meddommerne på arbeidsgiversiden, og mer villige til å ta dissens.
Tall vi har innhentet fra Oslo tingrett fra 2016 og 2017 støtter en slik antagelse:
Meddommerne på arbeidstakersiden tok dissens to til tre ganger oftere enn meddommerne på arbeidsgiversiden.
Vår undersøkelse er begrenset i både tid og rom, og det kan derfor ikke treffes vidtrekkende konklusjoner fra den. Undersøkelsen gir likevel et interessant bilde og grunnlag for noen refleksjoner.
Med stillingsvernsaker mener vi først og fremst saker om oppsigelse eller avskjed men også tjenestemannsloven, og det var disse sakene vi ba om tilgang til fra Oslo tingrett.
Ordningen med arbeidslivskyndige meddommere
Ordningen med arbeidslivskyndige meddommere har sitt grunnlag i arbeidsmiljøloven § 17-6 (meddommerutvalg). I medhold av bestemmelsen oppnevner Domstolsadministrasjonen en gruppe meddommere inndelt i arbeidsgiver- og arbeidstakerside for fire år, etter forslag fra partene i arbeidslivet.
Vi ser av listene at mange av dem som partene i arbeidslivet foreslår gjerne har tillitsverv eller er ansatt i organisasjonene. Dermed er de kjent for organisasjonene og har dessuten den “arbeidslivskyndighet” som loven har lagt opp til.
Deretter kan partene i en arbeidsrettslig tvist be oppnevnt “sin” meddommer, jf. arbeidsmiljøloven § 17-7 (2), hvor det fremgår:
“Meddommere oppnevnes etter forslag fra partene fra de særskilte arbeidslivskyndige utvalg oppnevnt etter § 17-6.”
Paragrafen tilsvarer arbeidsmiljøloven 1977 § 61 C første, andre, tredje og fjerde ledd. Den skal fortolkes på samme måte. Ordningen er naturlig i lys av den sentrale rolle partssamarbeidet har i norsk arbeidsliv, og formålet med å oppnevne arbeidslivskyndige meddommere er i lovforarbeidene angitt slik:
“Det må være riktig å tilføre underrettene og lagmannsrettene den særlige innsikt de vil få ved at de regulært settes med arbeidslivskyndige domsmenn.»
Vi bemerker at uttak av arbeidslivskyndige meddommere etter forslag fra partene, atskiller seg fra det prinsipp som gjelder for uttrekk av meddommere i straffesaker, hvor det gjelder et tilfeldighetsprinsipp, jf. domstolloven § 86. Vi kommer tilbake til dette i konklusjonen.
Domstolloven § 94 flg. har bestemmelser om oppnevning av fagkyndige meddommere og §§ 106-108 om habilitet gjelder tilsvarende for de fagkyndige meddommerne likesom for fagdommeren. Det gjelder med andre ord ingen særskilte habilitetsbestemmelser for de arbeidslivskyndige meddommerne.
Det forhold at den fagkyndige meddommer har tilknytning til en bestemt organisasjon eller annen form for generelle arbeidsgiver- eller arbeidstakerinteresser, medfører likevel som utgangspunkt ikke at vedkommende er inhabil.
Bruken av arbeidslivskyndige meddommere har en lang historie. Søksmål i stillingsvernsaker skulle etter arbeidsmiljøloven slik den lød i 1977, behandles i første instans av særskilt utpekte by- og herredsretter som lokale arbeidsretter, med Arbeidsretten som eneste ankeinstans. Arbeidsretten er den sentrale domsmyndighet i tarifftvister etter arbeidstvistloven. Arbeidstvistlovens prosessregler ble lagt til grunn med visse tillempninger.
I 1980 ble det åpnet for adgang til å påanke slike saker til Høyesterett. Ved en ny lovendring i 1981 ble så stillingsvernsakene overført fra de lokale arbeidsrettene til de vanlige domstoler. Noen særregler ble beholdt; sakene ble behandlet i første instans hos særskilt utpekte by- og herredsretter og med arbeidslivskyndige meddommere fra særskilte oppnevnte utvalg. Lagmannsrettene og Høyesterett er på vanlig måte ankedomstoler.Fra 2006 ble sakene tilbakeført til normalordningen med at alle tingretter var første instans for stillingsvernsakene.
De arbeidslivskyndige meddommere tilbys ikke noe kurs om sin rolle fra Domstolsadministrasjonen. Kurs om rollen er overlatt til den organisasjon som sender inn forslag på navn.
Oss bekjent tilbyr heller ikke Domstoladministrasjonene noen annen form for veiledning for utøvelse av rollen som arbeidslivskyndig meddommer utover den generelle veiledning som ligger på Domstolsadministrasjonens nettsider, og som er særlig innrettet på rollen som meddommer i straffesaker.
Undersøkelsen
Høsten 2018 rettet vi en henvendelse til Oslo tingrett om å få alle stillingsvernsaker fra tingretten de siste fem år. Tilbakemeldingen var at dette ville bli for mange dommer, men at vi kunne få alle dommene fra 2016 og 2017, til sammen 147 dommer. Dommene kan inkludere flere arbeidstakere, og også flere saksnummere, der retten har behandlet saker med flere arbeidstakere.
Når det gjelder opptelling av dissenser, så har vi fokusert på dissens om spørsmålet om oppsigelsen/avskjed er saklig/rettmessig eller ikke, det vi i det følgende kaller hovedspørsmålet. I tillegg til dette har det tilkommet noen dissenser på spørsmål om erstatning og sakskostnader, samt noen mindre spørsmål. Disse dissensene, som er få, er skilt ut i undersøkelsen.
Det overordnede bildet er at av 147 dommer, var det kun meddommere i 96 saker. Av disse 96 saker var det dissens på hovedspørsmålet i 22 saker. Av dissensene så utgjorde dissensene fra den arbeidstakeroppnevnte meddommer 15, og 6 fra den arbeidsgiveroppnevnte meddommer. Med andre ord var det utgjorde dissensene fra den arbeidstakeroppnevnte meddommer 2,5 flere saker enn fra den arbeidsgiveroppnevnte meddommer.
Av meddommerlistene fra 2013-2016 var det 72 arbeidsgiver meddommere og 76 arbeidstaker meddommere å velge fra i Oslo tingrett. For perioden 2016-2020 er tilsvarende tall 72 arbeidsgiver meddommere og 67 arbeidstaker meddommere.
Hvorfor er det forskjeller på hvilken side meddommeren kommer fra?
Vi kan ikke vite noe sikkert om hvorfor arbeidstakermeddommerne etter undersøkelsen dissenterer så mye oftere enn arbeidsgivermeddommerne, med 2,5 ganger mer. Men ut over dette er det muligheter som kan nevnes:
- mange av de arbeidslivskyndige meddommerne på arbeidstakersiden arbeider til daglig i en fagforening og har dermed et aktivt forhold til fagforeningspolitikk. Det vil kunne medføre en mer kritisk holdning til arbeidsgivers disposisjoner. Et kurs om meddommerrollen i regi av fagforeningen i tillegg vil kunne forsterke en slik innstilling. Vi kommer tilbake til dette i konklusjonen.
- meddommerne er oppnevnt etter forslag fra partene i den enkelte sak. Vi antar at dette i seg selv kan oppleves som en forventning hos den utvalgte meddommer om å være særlig lydhør for argumentasjonen som presenteres fra den side som har foreslått vedkommende. Det vil her også være en mulighet for at den meddommer som ikke er lydhør for fremstillingen hos den side som har foreslått vedkommende, vil kunne oppleve en risiko for ikke å bli foreslått igjen, og dermed heller ikke bli oppnevnt igjen.
Særlig vil det kunne oppleves slik der det er organisasjonsadvokater som foreslår oppnevnt meddommere til den enkelte sak, og at det da kan oppleves slik at det er organisasjonen som i realiteten står bak forslaget på meddommere, selv om det ikke er tilfelle.
Konklusjon og mulige tiltak
Den begrensede undersøkelse fra alle stillingsvernsakene i Oslo tingrett fra 2016 og 2017 viste at de arbeidslivskyndige meddommere på arbeidstakersiden dissenterte 2,5 ganger mer enn på arbeidsgiversiden. Dersom det skulle vise seg at dette bildet gjelder mer generelt, kan et par tiltak medføre en noe større likevekt ved å nærme seg domstolens bruk av meddommere på andre områder:
- Etablere egne introduksjonskurs for arbeidslivskyndige meddommere i regi av Domstolsadministrasjonen, istedenfor partenes introduksjonskurs.
- At de fagkyndige meddommerne trekkes ut etter tilfeldighetsprinsippet ut fra de arbeidslivskyndige listene istedenfor at partene i den enkelte sak foreslår meddommere til saken
Nicolay Skarning og Jan-Erik Sverre er leder og nestleder i Kvales arbeidsrettsavdeling. Begge har tidligere vært dommerfullmektiger og har møterett for Høyesterett. Skarning har også bakgrunn fra NHOs arbeidsrettsavdeling. Takk til trainee i Kvale, stud.jur. Philip Heyden og Kristine Landgraff Solli, som har gjennomgått tallene for oss uavhengig av hverandre høsten 2018, med samme resultat. Undersøkelsen og tallene kan fås ved henvendelse til fagsekretær Eva Johansen i Kvale, ejo@kvale.no
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.