– Både fagforeninger og arbeidstakere må tenke nytt
Det er mange år siden staten har hatt et ønske om å ivareta reallønnsutviklingen ved lokale lønnsforhandlinger alene, sier leder av Juristforbundet–Stat
Over 16 timer etter fristen ble det enighet i lønnsoppgjøret i staten.
– Vi vant en del nytt land, selv om vi ikke vant så mye land som vi kanskje ønsket i moderniseringen og forenklingen. Men vi tapte ikke noe, og det er og en seier. For det er alltid en fare for å tape land som vi tidligere har vunnet. Samtidig er økonomien i avtalen ganske god. Så god at det kommer til å være merkbart til høstens lønnsoppgjør, oppsummerer Sverre Bromander, leder av Juristforbundet-Stat.
– Men vi har en stor utfordring i hva vi kan forvente oss i fremtiden av reallønnsutvikling innenfor de lokale lønnsoppgjør alene, basert på hva vi har sett de siste årene. Nå synes det å være bred enighet, slik jeg oppfatter det, om at det er mange år siden staten har hatt et ønske om å ivareta reallønnsutviklingen ved lokale lønnsforhandlinger alene. Det virker rett og slett som det ikke er innenfor staten som arbeidsgiver sin strategi eller målsetting å opprettholde en reallønnsutvikling hos sine arbeidstakere gjennom de lokale lønnsoppgjør. Så det betyr at både fagforeninger og arbeidstakere må begynne å tenke nytt om hvordan man kan ivareta en forsvarlig lønnsutvikling som statlig ansatt, sier Bromander til Juristkontakt.
Han forteller at Juristforbundet-Stat de siste tre-fire årene har fremmet krav om gjennomgående jurist- og advokatstillingskoder i Hovedtariffavtalen.
– Det fikk vi dessverre ikke gjennomslag for denne gangen heller. Dette arbeidet er en utholdenhetsøvelse, som krever at man tenker og arbeider langsiktig. Men at ikke staten ser at de har en stor egeninteresse i å presentere tydelig hvilke vurderinger som er gjort av jurister og hvilke vedtak som er fattet av jurister, har jeg veldig vanskelig for å forstå. Det vil være et kvalitetsstempel og en garanti. Juristen er den som i forvaltningen av regelverk og rettigheter ivaretar rettssikkerhet, sikrer kvalitet i saksbehandlingen og reduserer saksbehandlingstid, sier han.
Bromander sier juristene nå forventer at statlige arbeidsgivere får tilstrekkelig opplæring i hva som ligger i deres arbeidsgiveransvar.
– Det er nødvendig for at de skal bli kompetente til å overta det ansvaret de nå får og har fått. Vi har de to siste årene sett at mange statlige arbeidsgivere har vært umodne, uprofesjonelle og uforberedte på at de nå har overtatt helhetsansvaret for avlønning av sine ansatte. Her har de åpenbart mye å lære av private arbeidsgivere.
– Når man får et helhetsansvar får man et ansvar for alle. Og man får selvfølgelig hele ansvaret. Det betyr at det nå er lokal arbeidsgivers ansvar å sørge for alles lønnsutvikling og at alle har en lønnsutvikling. De kan ikke lenger lene seg på at det ivaretas ved sentrale tillegg av Kommunal – og Moderniseringsdepartementet. Og dette har KMD vært tydelig på at de skal følge opp og følge nøye, sier han.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.