Hva kan jeg gjøre når en kollega har det vanskelig?
Du har lagt merke til at en kollega i det siste har hatt stort sykefravær, og han er sjeldent å se i lunsjen lengre.
Du har lagt merke til at en kollega i det siste har hatt stort sykefravær, og han er sjeldent å se i lunsjen lengre. Når dere hilser i gangen ser alt ut til å være som dere skal. Han smiler og kommer med en morsom kommentar. Som jo han alltid har gjort.
Du har stadig vekk lagt merke til at når dere er på seminarer og konferanser med jobben er en av kollegaene dine alltid svært beruset. Du håper selvfølgelig at du tar feil, og at drikkingen hennes snart går over, men tenk om hun egentlig har et alkoholproblem?
Kanskje kan du kjenne deg igjen i disse scenarioene fra arbeidsmiljøet. Hvordan kan du forholde deg til en kollega eller venn som du mistenker har det vondt eller vanskelig? Hvordan kan du ta det opp med vedkommende, og hva kan du eventuelt gjøre for ham eller henne?
Invaderende å spørre?
Den tosidige tausheten som ofte oppstår i slike situasjoner, bidrar til gode vekstvilkår for tabuer og tilhørende skamfølelse. Som venn eller kollega kan du ha tanker om at det er best å ikke spørre. Kanskje oppleves det invaderende om jeg spør? Og hvordan skal jeg reagere på det som eventuelt blir meg fortalt?
Frykten for at vi kan komme til å tråkke på en mine, gjør at vi helst holder oss milevis unna det som vekker ubehag i samtaler med andre. Tausheten fra den som bekymringene omhandler, bidrar også til at omgivelsene blir mer usikre, og at «elefanten i rommet» blir større og større.
For omgivelsene er det alltid lettere å hjelpe hvis en kan være åpen om hva en sliter med. Samtidig ligger det fremdeles et slør av skam og nederlag å fortelle at man har det vanskelig og tungt, eller ikke mestrer hverdagen på jobb eller privat.
For mange er det fortsatt et langt mindre tabu å fortelle at et eventuelt sykefravær skyldes en fysisk sykdom, enn om det handler om utbrenthet, angst eller depresjon.
Arbeidskulturen avgjør
Kulturen på arbeidsplassen er i stor grad med å avgjøre hvor lett det er å innlede en samtale om det som er vondt eller vanskelig.
En kultur med fokus på prestasjon og konkurranse, kan være med å fasilitere en frykt for å vise sårbarhet, men også en motstand mot å skulle tilby hjelp og støtte.
Samtidig er det jo slik at de fleste mennesker vil hverandre vel, i familien, i vennegjengen, så vel som på arbeidsplassen.
En stor andel av oss bruker mesteparten av vår våkne tid på jobb. Kollegaene vi har spiller både sentrale, og mer perifere, roller i livene våre. Enkelte har vi sterkere bånd til, og utviser større tillit til, enn andre.
Styrken på relasjonen mellom deg og kollegaen, er derfor avgjørende for hvordan du bør gå frem når du mistenker at noe ikke er som det skal. På den andre siden må vi også respektere at ikke alle ønsker å dele, eller å fortelle om forholdene som for eksempel ligger bak en sykemelding.
Vær obs på sinne
«Hvordan har du det?» er et spørsmål som stilles både titt og ofte, men som mange ganger får et ufullstendig svar i retur. Det får det sosialt aksepterte svaret: «Jeg har det fint. Alt bra her!», og mottakeren kan da puste lettet ut.
Når du likevel kjenner på at en god kollega har forandret seg, bør du ikke gå rundt og late som ingenting.
Vær spesielt oppmerksom på kollegaer som blir gradvis mer innesluttede og isolerer seg, eller er sinte og mer oppfarende enn det som har vært normalt tidligere.
Slike forandringer er gjerne tegn på at noe ikke er som det skal.
Ikke terapaut
Som kollega skal du ikke være terapeut. Du skal være en venn, og vise at du bryr deg. Er du usikker på hvordan du skal gå frem, eller ikke føler at du strekker til, kan det være nyttig å spørre om råd fra helsepersonell. Konkrete observasjoner kan uansett være gode innganger til å ta opp din bekymring med en kollega. Tenk likevel igjennom dette før du innleder samtalen:
- Hva er grunnen til at jeg er bekymret?
- Husk å formulere deg tydelig og konkret, men undertonen skal være omsorg og varme.
- Hold deg til fakta og egne observasjoner, og snakk i «jeg-form», ikke «vi-form».
- Still åpne spørsmål, og unngå å komme med påstander som krever innrømmelser.
- Du skal heller ikke stille noen diagnose.
- Minn den andre på at du er tilgjengelig for å snakke om dette også senere, og foreslå gjerne at dere kan møtes senere, eller snakkes på telefon om ønskelig.
Kanskje møter du på motstand i en slik samtale og opplever at responsen uteblir. Husk likevel at din interesse i, og omsorg for den andre nå er plantet som et frø. Kanskje var det det som skulle til for at vedkommende kunne innrømme overfor seg selv at det er lurt å gjøre noe med situasjonen.
Har du først tatt et initiativ, vist at du er der, er en som bryr seg og lytter, kan det bli nettopp deg kollegaen din kommer tilbake til når vedkommende føler seg klar. Da kan du bli en viktig ressurs for at vedkommende kan makte å komme seg gjennom tunge dager.
Mange forteller at åpenheten med enkelte personer i kollegamiljøet, nettopp har ført til at det å gå på jobb har fått en positiv innvirkning på egen helse og livssituasjon.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.