Diskrimineringsnemnda: Håndhilsepåbud er ikke diskriminering
Saken dreide seg om en vikarlærer i Oslo-skolen og spørsmål om forlengelse av et midlertidig ansettelsesforhold.
Under dissens tre mot to konkluderte Diskrimineringsnemndas flertall med at skolen ikke diskriminerte en vikarlærer da han ikke fikk forlenget sitt engasjement. Årsaken var at han ikke ville håndhilse på kvinner.
I saken stod hensynet til likestilling mellom kjønnene og hensynet til religionsfrihet mot hverandre. Både likestilling og religionsfrihet er menneskerettigheter med særskilt vern i konvensjoner og lov. Flertallet i Diskrimineringsnemnda uttalte i den forbindelse blant annet:
«Dersom en skulle tillegge konservativ praksis innenfor en religion avgjørende vekt, ville dette også være uheldig for en ønsket samfunnsutvikling. Vi ville for eksempel ikke hatt kvinnelige prester i Norge i dag dersom konservative krefter innenfor kirken hadde fått bestemme. Bakgrunnen for at likestilling mellom kjønnene som ideal står såpass sterkt i Norge, er blant annet at religiøs konservatisme har måttet vike ved konflikt.»
Sakens bakgrunn
Vikarlæreren informerte, før han tiltrådte praksisplassen ved skolen, om sin religiøse tro og at han derfor ikke håndhilste på kvinner. Etter at vikarlæreren hadde fullført praksisperioden, ble han tilbudt en midlertidig stilling ved skolen.
I stedet for å håndhilse på kvinner, la vikarlæreren hånden på hjertet, så vedkommende i øynene og sa: «Av religiøse grunner kan jeg ikke håndhilse på kvinner. Jeg håper det er greit.» Vikarlæreren håndhilste på kvinner som han hadde en nær relasjon til, og han håndhilste på menn og barn av begge kjønn.
Kort tid før den midlertidige stillingen utløp, ble vikarlæreren i et møte med avdelingsleder ved skolen, informert om at han ville få tilbud om forlenget kontrakt dersom han begynte å håndhilse på kvinner. Vikarlæreren fastholdt at han ikke håndhilste på kvinner. Han fikk derfor ikke forlenget arbeidsforholdet ved skolen.
Flertallets vurdering
Diskrimineringsnemnda kom enstemmig til at vikarlæreren hadde blitt utsatt for forskjellbehandling som følge av kravet om håndhilsning.
Flertallet mente at vikarlæreren hadde blitt indirekte forskjellsbehandlet. De viste blant annet til at kommunen hadde opplyst at kravet om håndhilsning på alle, uansett kjønn, ble praktisert overfor samtlige ansatte. Det fremkommer av sakens faktum at det er usikkert i hvilken grad kravet om håndhilsning ble praktisert likt for alle lærer. Da skolen var kjent med lærerens nekt av håndhilsning på kvinner han ikke hadde en nær relasjon til, ble det imidlertid fremsatt et krav ovenfor han.
Nemnda måtte ta stilling til om forskjellsbehandlingen var saklig, nødvendig for å oppnå formålet og om det var et rimelig forhold mellom det man ønsket å oppnå og graden av inngrep overfor den som ble utsatt for forskjellsbehandlingen. Forskjellsbehandling som oppfyller disse vilkårene, er ikke i strid med forbudet mot diskriminering, jf. den tidligere diskrimineringsloven § 7.
Skolens ansvar ble fremhevet:
«Et viktig prinsipp i det norske samfunn generelt og i den offentlige skolen spesielt, er at alle, uansett kjønn, blir behandlet med respekt og på lik måte. Skolen er derfor gjennom opplæringsloven forpliktet til å motarbeide blant annet diskriminering på bakgrunn av kjønn.»
Flertallet mente at kravet om håndhilsning på både kvinner og menn var saklig og nødvendig for å oppnå formålet om likebehandling. Videre konkluderte flertallet med at hensynet til vikarlærerens religionsfrihet måtte vike i en interesseavveining med skolens plikt til å ivareta likebehandling mellom kjønnene. Kravet var etter flertallets syn et rimelig og forholdsmessig krav.
Lærervikaren var således ikke utsatt for ulovlig forskjellsbehandling.
Mindretallets vurdering
Mindretallet mente, til forskjell fra flertallet, at kravet om at vikarlæreren måtte håndhilse på kvinner var direkte forskjellsbehandling og at forskjellsbehandlingen var ulovlig.
Konsekvenser av uttalelsen
Det må vurderes konkret om Diskrimineringsnemndas uttalelse får konsekvenser for tilsvarende saker.
Av diskrimineringsnemndas uttalelse fremkommer blant annet at skolen var i en spesiell situasjon i denne saken:
«Dette er en tankegang som står fjernt fra de idealer om likestilling mellom kjønnene som formidles i norsk skole. Skolens oppgave er å lære barna å bli gode samfunnsborgere. I denne prosessen er skolens ansatte sentrale både som formidlere av kunnskap og som rollemodeller.»
Diskrimineringsnemndas uttalelse kan nok derfor ikke sies å ha direkte overføringsverdi til arbeidslivet på generell basis. Dette fremkommer blant annet ved at flertallet uttalte at resultatet kan bli et annet dersom det er snakk om håndhilsning i et ansettelsesforhold. Diskrimineringsnemndas uttalelse innebærer altså ikke nødvendigvis at en ansatt kan bli sagt opp fordi han eller hun ikke håndhilser på begge kjønn.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.